Mr. Maximilliano & Ohlson

I Pokhara kan man punge ut skarve 550 NOK og fly tandem paragliding! Hur fett som helst, det MAA bare proves. Ikke snakk om annet. Jeg er 100% klar, men maa godsnakke Ylva litt, for hun er ikke helt med paa tanken om ikke aa ha trygg grunn under beina. Til slutt kommer hun med losningen paa det hele: Hvis jeg blir med aa ri hest, saa skal hun bli med aa fly. djeez. greit. Booker paragliding samme dagen som vi kommer ned fra Sarangkot (les forrige inlegg), og dagen etter sitter vi i en stor jeep sammen med to kinesere og tre amerikanere som ogsaa skal ut og fly, paa vei opp til Sarangkot igjen, for det er der man tar av fra. Flere av paraglidinggutta er svaere brander fra sveits eller osterrike ellerno, noen er fra nepal og de andre veit jeg ikke. Ylva blir mer og mer skeptisk ettersom vi kommer hoyere opp. Da er det like greit at hun blir plukka ut til aa fly forst. muahaha. Drar paa henne en liten rod sykkelhjelm, strapper fast utstyret, sjekker glidern, loper mot kanten og plutselig er det ikke mer bakke under beina og hun svever avgaarde. Pent. Det er to typer flygning man kan melde seg paa, vanlig flying i 30-40 min, og Acrobatic flying, 10 – 15 min med luftakrobatikk. Jeg ble bare nodt til aa velge Acrobatic, kunne ikke annet, har jo bare en sjans til aa teste ut det her. Jeg er sistemann som skal i ilden, en etter en flyr kineserne og amerikanerne, og til slutt staar jeg der med min flyver, en nepaleser som har holdt paa i 12 aar og snakker med en saa beroligende stemme at jeg er roligere enn etter tre timers massasje. Blir strappa fast jeg og, sjekker skjermen, saa er det bare aa lope mot kanten, ikke hoppe, bare lope, og plutselig loper jeg bare i lufta. saa faar jeg satt meg litt tilbake og det er litt som aa sitte i en lenestol, bare at stua er himmelen. Svever litt bortover for vi finner en luftstrom og stiger rett til vaers. Oppover og oppover, vi er ca 12 skjermer i lufta som sirkler rundt hverandre. Plutselig er jeg og flyvern min paa toppen, Sarangkot er langt under fottene mine, vi er ca 2000m over havet, 600 meter over bakken under oss. Svever rolig og behagelig bortover, knipser noen bilder, tror typen min glemmer litt at jeg har meldt meg paa Acrobatic, men saa baerer det bortover mot innsjoen, og det er der det skjer. I den samme rolige stemmen forteller innstruktoren at jeg skal lene meg over mot hoyre med ham. Vi begynner aa snurre rolig rundt. Saa fortere og fortere, for han spor om jeg er klar for “some acrobatics”, javisst det er jeg, OK, og plutselig spinner vi noe innigranskavven rundt og vi er midt i den mest sinnsyke spiralen rett ned mot vannet, ligger helt loddrett og ser sjoen komme naermere og naermere. Det er den mest ekstreme berg og dalbanen jeg har vaert med paa noen gang. Jeg kan ikke annet enn aa rope YEaaaaaheeeaehahhha, det er saa ekstreme G-krefter som drar i meg og det er bare saa utrolig fett, blir barre snurra rundt som en liten ball. Plutselig stopper han rotasjonen og vi seiler bare rolig videre. shiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiit. Foles ut som kroppen henger igjen et par hundre meter hoyere opp i lufta, kjeften er blaast helt torr og jeg vil bare gjore det en gang til. vi duver litt opp og ned for vi lander perfekt i en opptegna sirkel paa bakken. Mor i knaerna og hoy paa adrenalin staar jeg bare maallos og gaper. Beste kicket jeg har faatt paa lenge, faar lyst til aa dra rett opp i lufta igjen og spinne ned. (tror man skal kunne soke paa “paragliding sat” paa youtube og finne en video at stuntet han gjorde). Viser seg at Ylva ogsaa har gjort det, hun sitter bare bli og glad og koser seg i sola, jeg er proppfull av engeri og kan ikke staa stille for fem flate ore. Diiiigg!!!! Anbefales paa det sterkeste.

Dagen etter er det hesteridning, Ylva har bakfylla fra helvete og jeg er fin og fresh, blir leid gjennom byen paa hesteryggen og foler meg bare helt dust der alle hippiene traver forbi og ser paa oss som vi var fra maanen.

Naa har vi gjort det meste man kan gjore her i Pokhara, saa har ikke aning om hva vi skal finne paa naa. Deilig.

Da har vi klart aa komme oss fra Kathmandu og til Pokhara, Nepals nest storste by. Har vaert her en uke naa og har jammen klart aa faa klemt inn en hel haug med aktiviteter! Bussturen hit var et stykke kunst i overlevelse i seg selv, satt og humpa i 7 timer for vi endelig var fremme, og da kasta 35 gutter seg over oss og ville vi skulle bo paa akkurat deres hotell. Var akkurat som en haug loshunder rundt et stykke kjott. Kom oss til slutt inn mot det som er turistdelen av pokhara, Lakeside. Det er en lang stripe med hoteller, barer, restauranter og sjapper som gaar langsmed en halvstor innsjo omkransa av skogkledte fjell. Paa en klar dag skal man kunne see Himalayafjellene, men er alltid skyer i horisonten naar man kikker fra her nede i dalen. Hotel er dritbillig her ogsaa, betaler 300 rupee for en natt, dvs ca 30 NOK. hehe, helt ok!

World Peace Pagoda

Vi har lest i the allmighty Lonely Planet boka at man kan knate opp til The World Peace Pagoda, et stort buddhist landemerke som ligger paa toppen av det ene fjellet paa andre siden av sjoen. Saa da var det bare aa dra paa seg turskoa og traske ivei, rundt Devi’s falls, langs rismarker og aakrer og opp i skauen. Var ikke snakk om noen sondagstur her, speeda forbi minst seks grupper med folk som var paa vei opp og jeg var saa rod i trynet og mo i knaerna da vi kom opp at jeg trodde jeg aldti ville klare aa komme meg ned igjen. I skogen var det varmt og fuktig saa var ikke saa rart kanskje. Tok vel en to timer tilsammen kanskje, og det var egentlig ganske bra jobba.  Begynte saa klart aa regne og tordne da vi kom opp, saa vi ble sittende ute paa ei bittelita cafe og hurte og kose oss i en time. Naar man horer tordenet her forstaar man virkelig hvorfor det heter at torden “ruller”. Braker varer saa mye lenger enn man er vant til, du horer virkelig hvordan det ruller mellom fjelltoppene. Tok bare et brokdel av et sekund aa komme seg ned igjen da regnet endelig hadde stoppa, og vi tok en annen vei mot byen og fikk gaa over en hengebro. hatt lyst til det siden jeg var liten kid og leste roverhistorier, og det var nesten like spennende som man leser i bokene. Raawr.

Kaptein Ohlson

Har planlagt en tur til Sarangkot, en utkikkspost som visstnok har fantastisk utsikt mot Himalayafjellene, men det er bare skyer og drit i horisonten hele tida, saa utsetter det en dag til. Sola staar heldigvis over dalen saa vi leier oss en baat og er utpaa meste av dagen. Det var saa digg i sola saa jeg maatte nesten legge meg nedpaa litt, saa Ylva fikk slave baaten aleine utover dammen. Rodde inn til land og gikk paa opdagelsestokt i skogen mens ylva laa aa sola, fant et litta hus og en mysig lagune, og et svaert tre det gikk an aa hoppe rett i sjoen fra. var 10m tipper jeg, litt droyt siden vi ikke visste hvor dypt det var, saa skippa det. Begynte aa blaase opp litt saa det var dags aa komme seg innover igjen, og naa var det min tur til aa vaere kaptein. satt bakerst i skuta og rodde sikksakk til Ylva ble gronn av irritasjon, maatte hale oss i land og faa bestilt en lemon soda saa hun fikk roa nervene litt. haha. Da vi hadde sitti der lenge nok skrudde de James Blunt paa full styrke, de spillern over alt her, crap, saa da var det alle man til aarene og ro sin vei igjen. Rundt 17.00 hver dag blir det overskya og regn, vaeret er veldig forutsigbart her, saa naa rodde vi i land for godt og pakka ned sjoroverflagget.

Sarangkot

Naa var det nok, Ylva hadde bestemt seg. Vi drar. Pakka en grei liten backpack og leide to sykler og begynte turen mot Pokhara. I LP staar det at det er 2 km inn mot Pokhara by, 2km nord og saa 6 km klatring opp fjellet for man er fremme ved Sarangkot. Hores ut som grei skuring, men etter 2 km er det bom stopp. Det er en uke til valget her i Nepal og alle kommunistgutta (maoistene) har bestemt seg for aa dra paa sykkeltur sammen. Durer motorsykler forbi og folk vifter meg flagg og roper, tar minst 10 min for alle har kjort forbi og trafikken kan starte igjen. Som en liten tilleggsinformasjon kan jeg jo si at jeg leste i avisa et par dager senere at et par maoister og noen fra et annet parti hadde turna sammen paa busstasjonen her i Pakhora og en var blitt knivstikki og to slaatt ned. Det har visstnok ogsaa vaert bomber noen andre steder i landet. Vi har ikke merket noe saerlig til dette, saa alle foreldre som leser kan hoste opp kaffen de satt i halsen og ta det med ro. Etter ytterligere 2km var det dags aa ta fatt paa stigningen, men etter 100m var det stopp igjen. Det var ikke sjans aa sykle opp her, alt for bratt og alt for varmt. Hakke nubbesjans, saa vi maa gaa, det blir syklene som faar en luxustur opp og vi som maa dytte og dra. Langs veien er det hauger med smaa barn som synes det er utrolig spennende med utlendinger, staar paa pedalene paa sykkelen og vi maa dytte dem oppover i tillegg. hehe. Jeg er helt dyngsur av svette, hele ryggen er svommebasseng og det renner nedover raevva og beina. Sure sokker. Trynet er rodere enn et Cola reklameskilt. Dod over han som skrev guiden i LP, maa ha vaert tredobbel vinner i Tour de France ellerno. Bruker til slutt ca fire timer opp, har pen utsikt over Pokhara og en hel gjeng som driver med Paragliding. Naar vi endelig har funnet et OK hotel er jeg helt dod, maatte avslutte med 20 min klatring opp stentrapper. Kondisen er ikke helt paa plass gitt. Foler meg litt som fattern der han klatra opp til Muren i Kina en gang i tida. Spiser litt lunch og shopper inn litt godis, paa tide aa faa en dusj og ligge paa senga og slakken. klokka er vel rundt halv fem da showet begynner for fullt. Vi har vindu ut mot dalen og Pokhara, og naa ruller det inn noen helt ekstreme, svarte skyer. Plutselig staar haggelet i vindusruta med en styrke som neste knuser ruta, og like etter starter lynet. Det staar til alle retninger. Noen ganger lyser det bare opp bak fjellene, andre ganger spriker ett lyun i fem forskjellige retninger horisontalt over himmelen. Skyene blir farga blodrode og lilla, teater for gudene. Med ett smeller det. Loddrett et par hundre meterrett utenfor vinduet, og rett ned i dalen under oss. Ett lyn som strekker seg hele veien ned og flerrer himmelene. Vinduene rister av tordenet. Vi sitter paa 1500 meters hoyde og kjevene vaare har gaatt helt av hengslene. Sitter bare aa maaper. Tordenet ruller over oss som hoy sjo mot klippene. Jeg blir nodt til aa gaa ut og kjenne paa kreftene, sprinter opp paa taket og blir slaatt i skallen av regn, haggel og vind. Bak Himalayafjellene er det et sabla liv, ser ut som lynet er ute etter noen og slaar ned non-stop. Over meg sprer lynet seg som edderkoppben som krabber over himmelen. Regner vertikalt. Plutselig lyser det opp bak meg. Hvitt. Sola. I den ene enden av himmelen er det kol svart, kun opplyst av lynet, der stormen har vaert titter sola frem igjen. Faar lokka Ylva opp ogsaa og vi blir staaende og gape litt sammen. Vilt. Etter stormen sovner jeg og sover 10 timer til neste morra.

Clear blue sky

Halv seks. Soloppgang. Sparker ylva litt i sida saa hun skal komme seg opp, for en gangs skyld er det jeg som en lys vaaken og klar til dyst. Na SKAL jeg se de fjellene. Sprinter opp til utkikksposten, 1600 m over havet (Pokhara ligger paa 800 m), himmelen er helt klar. Holder pusten idet jeg kommer over kanten. WHoa. Der staar hele rekka, i all sin prakt. Annapurna Himalaya. Sola holder saa vidt paa aa staa opp bak det ytterste fjellet. Vi er de forste som er der. Sitter bare aa stirrer. Forst er jeg nesten litt skuffa, trodde de skulle vaere storre, men etterhvert som sola stiger og kaster glans staar de der, hoye og majestetiske. Midt imot oss har vi Macchapucche, Fish Tail Mountain, paa 7000 meter. shit, hoyt. Det er omgitt av Annapurna-fjellene paa baade venstre og hoyre side, og de rager til over 8000m. Sitter og kikker i halvannen time og nyter soloppgangen, rett og slett fantastisk. Faar til slutt sliti oss los fra fjellene, passer paa at de er godt brent inn paa netthinna og kameraet, for vi motvillig snur ryggen til og tusler. Etter frokost er det paa tide aa komme seg tilbake til sivilisasjonen. Sykkelen til ylva er litt crap, bremsene funker ikke helt og ene pedalen detter nesten av, saa hun tar det litt piano. Etter hvert har jeg ikke ork til aa ta det med ro i bakkene, slipper opp for fullt og dundrer nedover fjellsida som en los kanon paa dekk og lander i baann paa rekordtid etter aa ha sust i hundreoghelvete. Kribla godt i magen i svingene, haapa bremsene skulle holde, og det gjorde de heldigvis. Tok til slutt en time fra vi gikk fra hotellet og til vi var nede, urettferdig kjapt i forhold til hvor lang tid et tok aa komme seg opp. Men du som det var verdt det.

Lumbini

Da er vi i det aller helligste, i hvert fall for noen. Buddhas fodselsplass. Det er en enorm innheignet park, hvor selve atraksjonen er en park hvor et par traer og Livets Tre staar og masse vimpler i gront, rodt, hvitt, gult og blaatt (buddhismens farger) henger fra tre til tre. Det er et basseng, en stupa (liten soyle som visstnok var mer en 2000 aar gammel) og ruinene av et gammelt hus, hvor Buddha altsaa ble fodt. Ylva var litt smaasjuk og trott saa hun var ikke med. Jeg satt under det ene treet og not en smaragdnedgang av de sjeldne, da jeg fikk lyst til aa notere ned noen greier, bare for aa finne ut at jeg hadde lagt igjen pennene mine paa hotellet. kjett. saa der satt jeg, i Buddhas hage og onsket meg en penn, og av en eller annen grunn snur jeg meg rundt og kikker mot stammen paa treet, og der ligger det jammenmeg en kulepenn. ganske sprott. Var ikke stort mer aa see i Lumbini, men fire av de paa gruppa ble saa sjuka at de ikke var i stand til aa bli med paa kjoreturen til Chittwan dagen etter. Hehe, dette har blitt til Kathmandu: The Survival Tour, hvem blir den siste til ikke aa vaere sjuk naar vi turen er ferdig.

Femtimerstur til Chittwan, et stort naturreservat sor i Nepal. Sjaaforen kjorer som han har militaerpolitiet i haelene, skal paa dod og liv dra forbi dem som er foran oss. herre, gaar saa det griner. kjorer forbi noe fantastisk skog, traerne staar saa rett at det ser ut som de her falt fra himmelen og fortsatt aa gro der de landa. Stammen er helt glatt, pussa med sandpapir nesten. raster oppi fjellet, og mot all sunn fortsand saa har de et stort utvalg whisky her. Bagpiper, Gillmarry, husker ikke alle navna, de var ikke kjente hvertfall. Jeg plukker med meg ei litta flaska, 180 ml, “Ye Grand Earl”, ser ut som den er fra for krigen, dritkul. 12 spenn. durer resten av veien og er fremme til lunch, spiser noe tomatsuppe, drar paa Elephant Breeding Center og ser noen elefatner som staar rundt og ikke gjor noe saerlig, for vi sykler for liver tilbake til hotellet. For naa kom regnet. Regndraaper som vertikale bier, rasende. Dundrer som sten mot bakken, med tyngden av maaneders torke. Saa braastopper det, 15 minutes of fame. Mot kvelden blir jeg dritsjuk, spiser boeffelstek i rodvinsaus som smaker verre en daevv kebab paa lordagskvelden, maa lope paa do hele tida og pisser med raevva, ukult, har feber, og hodepine, og en gang midt i natta sitter jeg jammenmeg og driter mens jeg kaster opp. wrrroooooah. er saaklart helt pumpa neste morran og maa skippe turen til jungelen. ligger bare og leser beatles, drikker cola og vann, vann, vann og loper paa do hele tida. shit. Dagen etter kommer ylva brun og blid tilbake, slenger seg lett paa senga og drar opp kameraet. har hatt det knall, sjekk her a, nesehorn i fleng, alle slags fugler, tiger, hjorter og krokodiller. Alt bortsett fra tigeren saa de i helt fri natur, saa der gjaldt det visst aa traa varsomt! fett. Jeg sluker seks tabletter om dagen og faar tak i noe antibiotika mot diare, og det hjelper som bare det. sementerer magen donn tett, trenger ikke gaa paa do paa neste fem dagene. digg.

Kathmandu

Grei tur til hovedstaden egentlig, renner en nydlig gronn elv langsmed fjellet vi kjorer opp og ned. terrasser opp og terrasser ned og det hele er bare flott. litt kvalm, men klarer aa unngaa aa legge en pizza, og kommer fresh og fin frem til kathmandu. Der er det full propp, kO fra ende til annen, saa sjaaforen vaar brekker bilen ned ei litta grusvei og vi kruser mellom illsinte bonder og meter paa meter med marihuana som vokser tettere enn en overgrodd kornfarm, og etter 20 min krongling spretter vi ut midt i byen og det er litt som aa vaere i india igjen, masse folk og tuting igjen, men vi spinner inn til hotellet som er helt luxus med hage og greier og alt er bra. Hovedgata heter Thamel, masser av shoppingboder, kafer og restauranter og livebarer. Plutselig staar vi utenfor Kathmandu Guest House, og jeg kan se for jeg George og Ringo og Paul og sistemann i Beatles som traska inn her for hauger av aar sida og lette etter Enlightment. Stort mann. Vi maa nesten tusle inn vi ogsaa, det er fryktelig idyllisk, blir nesten litt rort, mysig kafe, bakhage hvor folk gjor yoga, dobbeltrom til 12dollar, ikke vaerst. Er dessverre booka i syv lysaar frem i tid og blir litt depp, men skit a, vi har vaert der! Dagen etter ankomst besoker vi Monkey Temple (egentlig kalt Swaymbhunath),buddha og hindu temple hvor det kryr av apekatter. tror guiden vaar den dagen har sterke slektninger til de som hopper rundt her, han er bare helt bak maal og vimser rundt som om han har mista halen sin. driter glatt i han og tusler rundt sjael blant alle apekattene og stupaene og hadde det vaert klart vaer skulle vi sett hele kathmandu og litt til, men det er det ikke. Stikker ogsaa innom en annen kjempesvaer stupa som masser av buddhister valfarter til, og et sted hvor det er fullt av templer og slott fra en fjern fordums tid. Og dett var dett, den guida turen er over, vi har noen middager sammen med resten av gruppa og sakte men sikkert flyr de hjem de fleste av dem. Til slutt er det bare meg, Ylva, Kim (jente fra holland paa 20) og Jason (australsk type paa 25) som er igjen, vi knekker noen pils paa en livebar og nyter kveldene.

Top of the World

Greit. Det sugde i magen da jeg saa det. At mennesker staar paa den toppen der er rett og sltt utrolig. Mt. Everest. 8848 m. over havet. Ylva og jeg bar bestemt oss for ikke aa dra paa to ukers trekking, vi har verken utstyr eller energi. Ylva flyr fortsatt paa do og jeg har spist farlig lite den siste uken etter at jeg var sjuk, har droppa noen kilo tror jeg. Begynner saa smaatt aa bli bra begge to, jeg klarer saa vidt aa klemme ned frokost, lunch og middag og ylva spiser det dobbelte, men vi har riktignok bestemt aa skippe det. Derfor har vi bestilt en Mountain Flight, tar ca en time og da flyr du forbi hele rekka med fjell og kan staa i cockpiten og knipse bilder. Klokka er halv sju paa morran, sola har akkurat staatt opp og kaster skeive blikk paa fjellene. vi flyr i 26000 fots hoyde, nesten 9000 meter, og toppen av Everest ligger paa lik linje med flyet. sykt. kjenner suget i magen igjen, utsikten kan bare ikke beskrives, det er fantastisk. top of the world.

Nede paa jorda igjen er det braakete, det er valg om 10 dager og det er parader med flagg og musikk og roperter hele tida. tror det er ca 4 partier som sloss om stemmene, men skal ikke si saa mye sikkert paa den fronten.

Ellers har vi det sabla bra, har bestilt bussbillet til en by som heter Pakhora eller noe i den retningen. Ligger rett ved en svaer innsjo som de hvite fjelltoppene speiler seg i. hores bra ut, gleder oss. Skal forsoke med noen bilder etterhvert, men tror ikke det blir for i Thailand, haaper nettlinjene og dataene er litt mer stabile der.

Namaste