Mr. Maximilliano & Ohlson

Greit, lenge, lenge siden forrige post her naa, saa det er paa hoy tid aa faa oppdatert litt. Hukommelsen har muligens blitt litt skranten, saa de minste detaljene har nok dessverre falt bort. Avslutta forrige gang med at vi skulle til Siem Reap, der Angkor Wat ligger. Dit kom vi oss da ogsaa etter mye hump og bump, og det var en liten by med et enda mindre turistsentrum som motte oss.

Angkor Wat

Var bare aa knate opp fra senga saa tidlig som mulig idag for aa se det mange mener er verdens aattende underverk. Tuk-tuk fem minutter utenfor byen og 20$ senere var vi der. Fra postkortene og bildene ser Angkor Wat ut som en lang mur med et tempel som rager opp bak, men det var langt fra slik i virkeligheten. Nihodede slanger i sten vokter den majestetiske broen som strekker seg over en stor innsjo og mot den ytterste muren. Naar man stiger gjennom denne kommer man ut i en stor, frodig, gronn hage med palmer, innsjoer og mindre templer. En lang bro strekker seg over hele gressplenen og bort til neste mur. Innenfor denne er det fire gedigne svommebasseng, og det er ikke foer man har traaklet seg gjennom enda en indre mur at man staar foran de fem taarnene som har gjort Angkor Wat saa kjent. Dessverre paagikk det restaureringsarbeid da vi var der, saa vi hadde ikke anledning til aa klatre de 70graders, 23 meter hoye stentrappene opp til toppen. Det er utsmykninger i saa aa si hver eneste stenblokk, fantastiske dekorasjoner fra buddhistiske og hinduistiske historier, og det er nesten umulig aa forstaa hvordan de har klart aa lage alt dette. Angkor Wat er omlag 1km^2 stort, og det tar fort en time eller to aa komme seg rundt hele tempelet. Men det er naar man kikker paa kartet og ser hvor stort hele omraadet rundt er, at man fatter hvorfor de selger tredagers- og ukespass. Det neste omraadet vi besoker, kalt Angkor Thom, er 4km^2 stort. Herre! Det er stekende sol og vi sluker vannflasker som en sulten russegjeng baanner pils. Paa grunn av at omraadet er saa stort gaar man heldigvis ikke oppaa turister hele tiden, noe som er fryktelig behagelig. Det forste tempelet vi besoker her heter Bayon, et merkelig , sprott, mystisk og spennende sted. Minst 20 mindre taarn strekker seg mot himmelen, og paa hver av disse er 4 Buddha-ansikter hugget ut av stenblokkene.

Siden vi ikke hadde sjansen til aa klatre opp AW, benytter vi sjansen naar vi kommer til et tempel minst tretti meter hoyt og en helling paa 70grader. Er bare aa pakke ned kameraet og klatre for harde livet, og oppdager fort at det er brattere enn det saa ut til nedenfra. Hadde vi detti fra toppen hadde vi vaert steindaevve. Meeen, karra oss opp som to mindre erfarne amatoramatorklatrere, bare for aa finne ut at det gaar trapp opp paa den andre siden.

Resten av omraadet bestaar av storre og mindre templer, The Royal Palace, noen nybygde gigabuddhaer og stenbiter hister og pister. Alle templene har samme, flott utsmykning som blir desto mer oppsiktsvekkende med tanke paa at de er fra like etter Norge ble kristna med sverd og London hadde knappe 50.000 innbyggere (AW hadde 1 mill), paa 1100-tallet. Siste post var Ta Phrom, bedre kjent som location for den ene Tomb Raider filmen. Her er det noen utrolige traer som vokser over, gjennom og oppaa selve murkostruksjonene. Det ser totalt naturstridig ut. ROttene er tre ganger saa tjukke som selve stammen og de strekker seg flere titalls meter opp i lufta.

Etter en praktdag under den klarblaahimmelen og blant ruinene baerer det rett i dusjen og i det fineste av klaer vi har, for aa gaa paa en heftig designer-restaurant midt i byen. Kult sted, kjip mat, men endelig fikk vi et etterlengtet glass god rodvin.

Store overraskelser

Neste morgen har vi blitt enige om cafetur og shopping, men hele dagen blir snudd paa hodet da jeg faar mail fra papps hvor det staar at jeg er kommet inn paa intervju paa Westerdals. Derfor blir det planlegging og telefonsamtaler og mailer og flybilletter hele dagen istedet, og allerede neste dag begynner vi aa ta oss til Laos. Har bestemt oss for aa dra nord gjennom Thailand og opp til hovedstaden, saa etter aa ha venta alt for mange timer pga feil busstid suser vi til slutt gjennom et Afrikalignende landskap, opp nord mot grensen. Bussen stopper 15 km fra grensen, og herfra gaar turen paa trimma mopper. Ylva sitter bakpaa med den eneste av 30 folk som kunne engelsk, mens jeg har hoppa bakpaa med en annen jeg ikke skjonner kvekket av hva sier. Han holder min store backpackerbag mellom bena og med venstrearmen, mens han styrer og gasser med hoyre. Bakpaa dirrer det i brilleglassene etterhvert som vi suser bortover i stadig hoyere fart, uten hjelm. Tipper vi ligger i en 70 km/t, det er lange rette veier forover og levende gront landskap rundt oss.

Plutselig, naermest ut fra intet, kommer det en svaer, hvit ku rautende over veien, rett mot oss. Den krysser skraatt, sjaaforen maa slippe sekken med armen, klemmer paa bremsen og svinger unna. Vi er bare centimeter fra kua og jeg kniper oynene sammen og spenner alle musklene i kroppen, gjor meg klar for det store smellet. Det kommer ikke. Jeg aapner oynene igjen. Sjaaforen stopper opp. Vi ser paa hverandre, banner og roper og skjonner ikke hva hverandre sier, men skjonner det likevel. Et enormt adrenalinkick bruser gjennom kroppen. Mo i knaerne. Vi lurte doden.

Resten av turen gaar greit, trenger en real pust i bakken for vi begir oss ut paa grensekryssinga, men den gaar utrolig glatt for seg, ingen problemer. Faar tak i en pirattaxi idet en svart storm ruller over oss, og turer avgaarde mot byen Surin med en sinna Thor med hammeren i haelene. Mye bussing og drit de neste to/tre dagene, fra Surin (hvor vi moter en fet Thailandsk jente som har faatt splitter ny Lexus av den amerikanske mannen sin og kjorer oss til et billig hotell og pruter for oss) til Khorat og et par steder oppover mot grensa til Laos. Opplever for foerste gang paa reisa at en buss er forsinka. Sover paa et skittent, snuskete lite rom der det ser ut som det kunne ha foregaatt barnemord og gjengvoldtekter. Creepy.

Yada. Det ble noen hviledager i Bangkok for vi kunne karre oss videre. Vi var nodt til aa skaffe visum til Vietnam for vi forlot landet, og det tok 3 dager aa skaffe. Dermed tusla vi rundt paa Kao San Road og shoppa og gjorde ikke stort. Dagene gled sammenhengende forbi, solskinn om morgenen som gikk over i graa, regntunge skyer som rullet over til blodroede tordenskyer om kvelden.

Spokelsesbyen Trat og grensekryssing til Cambodia

For forste gang drar vi rett til busstasjonen uten aa ha bestilt noe som helst paa forhaand gjennom et av de utallige reisebyraaene, og det gaar lett som bare det. faar buss en halv time etter at vi kommer dit, og betaler saa lite som 30 NOK for aa reise i 6 timer. ikke daarlig. Byen Trat, som ligger en time fra grensen, viser seg aa vaere en litt smaastor spokelsesby med skitne hunder som bjeffer paa gatehjornene og mennesker som lusker i skyggene. Hotellet derimot er ganske aalreit, og de viser tilogmed Champions League, saa jeg sitter oppe til kampen er ferdig klokka fire paa natta (1-0 til manu over barca, muaha),  og saa er det opp klokka fem paa morran og reise videre til grensen. styrer rundt i Trat en god stund for vi endelig finner minubussen som gaar til grensen. Paa grensen blir vi totalt omsverma av folk som vil baere bagasjen vaar og fylle ut visumsoknadene vaare og gjore alt for oss, og til slutt skal de ha 1000 bath fra hver for det, men den er vi ikke med paa og kjoper oss ut for 200 b hver. saa da er vi endelig i cambodia etter mye om og men, og sitter i taxien til en fyr som skal kjore oss for 500 baht til bussen som gaar videre til hovedstaden, phnom penh. plutselig stopper han naar vi kommer inn til “byen”, hvor vi maa veksle pengene vaare inn til riel, den lokale valutaen, for det gaar visst bare an aa betale bussbilletten med riel. vi faar elendig lite riel for vaare baht, men maa man saa maa man. Etter det kjorer han oss direkte til guest houset sitt og paastaar at det ikke gaar noen buss likevel til PP, men til Sihanoukville i soer, og dit skal vi faa lov til aa dra. men det oret gidder vi ikke hore paa og nekter plent, vi skal til PP. da blir han irritert, forhaapentligvis fordi vi ikke gaar med paa tullet hans, og henter kompisen sin som skriver ut bussbillett til oss, og vi betaler alle vaare riel for dem. blir droppa av ved en enslig buss midt ute paa en slette, hvor jeg ikke faar igjen veksel paa mine 1000 baht for turen, og saa spor kodden om aa faa TIPS. 10 dollar skal han ha. da koker det greit over for oss begge.  da er det nok, og jeg gir han det onde oeyt og sier

- nice to meet you man.

- nice to meet you too.  

enda ondere blikk.

- have a good life.

og da er det som om kodden skjonner at jeg spotter den kjeltringen han er, og han kommer bare med noe uforstaaelig mumling tilbake og setter seg i bilen og kjorer. herregud, for et daarlig start paa et nytt land. i bussen er det to briter som er irritert paa oss for at bussen har venta en halvtime paa oss, men vi er allerede saa irritert at det neppe ville vaere noen god ide aa komme i ordgemeng med dem, saa vi overser dem glatt. Humper langs landeveien i to timer for vi maa bytte buss. venter en time paa bussen til PP, lasser bagasjen paa, viser billetten til sjaaforen og finner de beste plassene paa hele bussen. BUssen fylles fort opp av innfodte og en gruppe eldre reisende, for det meste sure, grinete gamle damer. Det vise seg ikke aa vaere plass til alle, og til slutt faller alles blikk paa oss; vi har feil billetter. Tyskerdamene er bare overlegne og sure naar de overtar plassene vaare. Tror vi i det hele tatt var heldige som fikk sitte paa til PP, billettene vaare var falske, hehe, men de fem neste timene maa vi sitte paa gulvet, ved doen, i midtgangen paa bussen. De eneste som viser litt medynk med oss er kambodianerne rundt oss, ikke et ord fra de andre vestlige, eller heksene som tok plassene vaare. Endelig fremme i Phnom Penh faar vi inlosjert oss paa No Problem Guesthouse (ironisk navn gitt) for 4$ natta, og det er billigste hittil! Spiser noe saart etterlengtet mat (ikke spist annet en en bolle ris siden frokost) og besvimer i senga klokka aatte. Aa krysse grensa for seg selv var en dyrkjopt erfaring, men veldig goy aa se tilbake paa naa i ettertid.

Killing Fields

Naa er det paa tide aa se og oppleve litt igjen, saa den 1. mai starter vi med aa dra til Killing Fields der Pol Pot og Roede Khmer avlivet tusentalls mennesker fra 1975 – 78. Det var nydelig vaer naar vi var der, men likevel gikk det kaldt nedover ryggen da vi saa massegravene, og det store minnetaarnet de har bygget, med hodeskallene til 8000 av menneskene som ble avlivet her. Om lag 1.7 mill skal ha mistet livet de aarene Roede Khmer herjet. Neste stopp var S-21, en gammel skole som under Pol Pots regi ble gjort om til fengsel og torturkammer. Om lag 20.000 ble sendt hit, og bare 7 mennesker kom ut med livet i behold. Det verste vi saa her, ved siden av torturinstrumenter og fengselceller, var bilder av dode – drepte – mennesker som med aapne oyne stirrer tilbake fra det hinsidige. Storsteparten av de som ble sendt hit var tilhengere av det forrige politiske systemet, generaler, laerere, intellektuelle og utdannende. Etter disse heller makabre opplevelsene maatte vi lufte hodene litt paa Central Market, hvor de selger alt fra levende fisk til uslipte rubiner.

Nasjonalmuseet og Lounge 33

Starter dagen med gedigen frokost paa The Flying Elephant, for vi tusler til Hill Temple som ligger midt i byen. Der blir jeg angrepet av en helt gedigen apekatt, storste til dags dato, og jeg kommer meg saa vidt unna etter en hektisk lopetur. Lang gaatur nedover elven til vi kommer til museet. Ikke saa alt for mye interessant aa see her egentlig, en hel braata buddhist- , og hinduiststatuer, og masse stenstatuer fra alle Angkor-periodene. Etter museet tusler vi inn paa en helt utrolig cafe som heter Lounge 33, med strokent betonggulv, minimalistisk inredning og 45graders stort, buet vindu. Det ligger i andre etasje med utsikt til et trafikkryss (lydisolert, horer ingenting) og til The Royal Palace og Nasjonalmuseet.

Vi skal om noen faa dager komme oss videre til Siem Reap, der Angkor Wat ligger. Ellers hygger vi oss med noen pils og biljard paa kveldene og slapper saa til de grader av.