Mr. Maximilliano & Ohlson

Etter at jeg var hjemme i Norge en uke og Ylva reiste rundt i Vietnam (Hue og Hoi An) skulle vi motes igjen i Hanoi, hovedstaden i Vietnam. Litt tullerusk av Jetlag fra frem og tilbake paa kloden gikk det greit aa komme inn igjen i Thailand for fjerde gang paa to mnd (kunne fort blitt stress det der) og sklei gjennom kontrollen paa flyplassen i Hanoi.

Hanoi virka ved forste oyekast litt ode ut, men saa fort minibussen kom seg inn til sentrum sverma gatene av motorsykler og mennesker. Det var nesten som aa vaere i Delhi igjen, bare en snill versjon. Jeg fant hotellet Ylva hadde inlosjert oss paa etter en kjapp kjoretur bakpaa en av overnevnte motorsykler, og 20 min senere kom Ylva tuslende opp paa hotelrommet, solbrun og fin i blomstrete sommerkjole, svett og sliten etter at jeg ved en liten misforstaaelse hadde misledet henne til aa mote meg et helt annet sted i byen, for saa aa ta moto rett til hotellet istedet.

ikkeno tid igjen, mer senere

Dagen etter huleboer-utflukten var det paa tide aa faa med seg Vang Viengs hovedattraksjon; tubing. Vi troppet opp i et overgrodd skur fullt med store gummiringer og turister og leide oss to gummiringer for dagen. En tuktuk frakta oss og en gjeng andre et par kilometer nord for byen, og slapp oss av ved elven. Dermed var det bare aa hoppe uti og flyte nedover. Knappe minuttet senere ble vi halt i land ved den forste baren, hvor gamle clublaater dundra fra hoyttalerne og turistene var i full gang med aa helle i seg pils eller boetter med brennvin under den stekende sola. Vi knakk en ol og kikka paa gutta som kasta seg ut fra et ti meter hoyt tre, og hengende i en svinghuske frem og tilbake, for de slapp taket og dundra i vannet. Etter en ol aa styrke seg paa maatte jeg ogsaa nesten prove, og selv om det saa hoyt ut fra toppen var det bare aa kaste seg ut og svinge seg som Tarzan i huska og slippe litt paa vei oppover, saa jeg fikk en fin bue rett ned i vannet.

Paa tide aa komme seg til neste post (les: bar), saa vi kasta oss paa ringene og floyt et partre meter ned til neste fyllekule. Her var det GT og shots for alle penga. Naa hadde ogsaa Ylva drukket seg til mots, og kasta seg ut fra svinghuska. Da vi kom til tredje bar var vi begge litt gode i farta, og jeg syntes nesten det var paa tide aa laere seg aa dra en backflip ut fra svinghuska. Forste forsoek gikk ikke for bra, svingte bare kroppen gjennom mellomrommet mellom armene og pinnen paa huska, for jeg deisa i vannet. Paa andre forsok feiga jeg ut paa forste svinget, maatte svinge tilbake til der man hoppa ut fra, for jeg igjen var en route mot vannet, og naa satt den som bare det, ett helt verv rundt baklengs og planta fottene pent i vannet. snyyyggt. Ylva var ogsaa helt tagga og spratt opp og ned som en annen sprettball. hehe. Var endel barer nedover, saa det ble mye husking, volleyballspilling, badminton og drinker. Paa siste post var alle turistene samla, og det var en svaeeeer huske, saa det var paa sin plass aa showe off. Svingte meg ut, tima perfekt, dro til med en baklengs salto, horte klapping og roping mens jeg fortsatt var i lufta og paa vei mot vannet. Fett. Naar jeg kom opp paa land sto Ylva og prata med to australienere som ga meg handa og klapp paa ryggen. muaha. Dagen sklei fort forbi og i ly av nattens mulm og morke duva vi rolig i land nede i Vang Vieng igjen.

Hadde bare en dag igjen i VV hvor vi bare tusla rundt, for jeg tok meg en uke ferie i Norge og Ylva reiste videre til Vietnam alene.