Angkor Wat og exit Cambodia
Greit, lenge, lenge siden forrige post her naa, saa det er paa hoy tid aa faa oppdatert litt. Hukommelsen har muligens blitt litt skranten, saa de minste detaljene har nok dessverre falt bort. Avslutta forrige gang med at vi skulle til Siem Reap, der Angkor Wat ligger. Dit kom vi oss da ogsaa etter mye hump og bump, og det var en liten by med et enda mindre turistsentrum som motte oss.
Angkor Wat
Var bare aa knate opp fra senga saa tidlig som mulig idag for aa se det mange mener er verdens aattende underverk. Tuk-tuk fem minutter utenfor byen og 20$ senere var vi der. Fra postkortene og bildene ser Angkor Wat ut som en lang mur med et tempel som rager opp bak, men det var langt fra slik i virkeligheten. Nihodede slanger i sten vokter den majestetiske broen som strekker seg over en stor innsjo og mot den ytterste muren. Naar man stiger gjennom denne kommer man ut i en stor, frodig, gronn hage med palmer, innsjoer og mindre templer. En lang bro strekker seg over hele gressplenen og bort til neste mur. Innenfor denne er det fire gedigne svommebasseng, og det er ikke foer man har traaklet seg gjennom enda en indre mur at man staar foran de fem taarnene som har gjort Angkor Wat saa kjent. Dessverre paagikk det restaureringsarbeid da vi var der, saa vi hadde ikke anledning til aa klatre de 70graders, 23 meter hoye stentrappene opp til toppen. Det er utsmykninger i saa aa si hver eneste stenblokk, fantastiske dekorasjoner fra buddhistiske og hinduistiske historier, og det er nesten umulig aa forstaa hvordan de har klart aa lage alt dette. Angkor Wat er omlag 1km^2 stort, og det tar fort en time eller to aa komme seg rundt hele tempelet. Men det er naar man kikker paa kartet og ser hvor stort hele omraadet rundt er, at man fatter hvorfor de selger tredagers- og ukespass. Det neste omraadet vi besoker, kalt Angkor Thom, er 4km^2 stort. Herre! Det er stekende sol og vi sluker vannflasker som en sulten russegjeng baanner pils. Paa grunn av at omraadet er saa stort gaar man heldigvis ikke oppaa turister hele tiden, noe som er fryktelig behagelig. Det forste tempelet vi besoker her heter Bayon, et merkelig , sprott, mystisk og spennende sted. Minst 20 mindre taarn strekker seg mot himmelen, og paa hver av disse er 4 Buddha-ansikter hugget ut av stenblokkene.
Siden vi ikke hadde sjansen til aa klatre opp AW, benytter vi sjansen naar vi kommer til et tempel minst tretti meter hoyt og en helling paa 70grader. Er bare aa pakke ned kameraet og klatre for harde livet, og oppdager fort at det er brattere enn det saa ut til nedenfra. Hadde vi detti fra toppen hadde vi vaert steindaevve. Meeen, karra oss opp som to mindre erfarne amatoramatorklatrere, bare for aa finne ut at det gaar trapp opp paa den andre siden.
Resten av omraadet bestaar av storre og mindre templer, The Royal Palace, noen nybygde gigabuddhaer og stenbiter hister og pister. Alle templene har samme, flott utsmykning som blir desto mer oppsiktsvekkende med tanke paa at de er fra like etter Norge ble kristna med sverd og London hadde knappe 50.000 innbyggere (AW hadde 1 mill), paa 1100-tallet. Siste post var Ta Phrom, bedre kjent som location for den ene Tomb Raider filmen. Her er det noen utrolige traer som vokser over, gjennom og oppaa selve murkostruksjonene. Det ser totalt naturstridig ut. ROttene er tre ganger saa tjukke som selve stammen og de strekker seg flere titalls meter opp i lufta.
Etter en praktdag under den klarblaahimmelen og blant ruinene baerer det rett i dusjen og i det fineste av klaer vi har, for aa gaa paa en heftig designer-restaurant midt i byen. Kult sted, kjip mat, men endelig fikk vi et etterlengtet glass god rodvin.
Store overraskelser
Neste morgen har vi blitt enige om cafetur og shopping, men hele dagen blir snudd paa hodet da jeg faar mail fra papps hvor det staar at jeg er kommet inn paa intervju paa Westerdals. Derfor blir det planlegging og telefonsamtaler og mailer og flybilletter hele dagen istedet, og allerede neste dag begynner vi aa ta oss til Laos. Har bestemt oss for aa dra nord gjennom Thailand og opp til hovedstaden, saa etter aa ha venta alt for mange timer pga feil busstid suser vi til slutt gjennom et Afrikalignende landskap, opp nord mot grensen. Bussen stopper 15 km fra grensen, og herfra gaar turen paa trimma mopper. Ylva sitter bakpaa med den eneste av 30 folk som kunne engelsk, mens jeg har hoppa bakpaa med en annen jeg ikke skjonner kvekket av hva sier. Han holder min store backpackerbag mellom bena og med venstrearmen, mens han styrer og gasser med hoyre. Bakpaa dirrer det i brilleglassene etterhvert som vi suser bortover i stadig hoyere fart, uten hjelm. Tipper vi ligger i en 70 km/t, det er lange rette veier forover og levende gront landskap rundt oss.
Plutselig, naermest ut fra intet, kommer det en svaer, hvit ku rautende over veien, rett mot oss. Den krysser skraatt, sjaaforen maa slippe sekken med armen, klemmer paa bremsen og svinger unna. Vi er bare centimeter fra kua og jeg kniper oynene sammen og spenner alle musklene i kroppen, gjor meg klar for det store smellet. Det kommer ikke. Jeg aapner oynene igjen. Sjaaforen stopper opp. Vi ser paa hverandre, banner og roper og skjonner ikke hva hverandre sier, men skjonner det likevel. Et enormt adrenalinkick bruser gjennom kroppen. Mo i knaerne. Vi lurte doden.
Resten av turen gaar greit, trenger en real pust i bakken for vi begir oss ut paa grensekryssinga, men den gaar utrolig glatt for seg, ingen problemer. Faar tak i en pirattaxi idet en svart storm ruller over oss, og turer avgaarde mot byen Surin med en sinna Thor med hammeren i haelene. Mye bussing og drit de neste to/tre dagene, fra Surin (hvor vi moter en fet Thailandsk jente som har faatt splitter ny Lexus av den amerikanske mannen sin og kjorer oss til et billig hotell og pruter for oss) til Khorat og et par steder oppover mot grensa til Laos. Opplever for foerste gang paa reisa at en buss er forsinka. Sover paa et skittent, snuskete lite rom der det ser ut som det kunne ha foregaatt barnemord og gjengvoldtekter. Creepy.
