Mr. Maximilliano & Ohlson

Har vaert faa rop etter nytt stoff siden bildene ble lagt ut, saa jeg haaper de stagga sulten en liten stund! Men naa er vi back in business. Vi har kommet oss til Thailand, det gikk egentlig helt knirkefritt. Fikk bytta dato for flyet til dagen etter vi kom til Kathmandu fra Pokhara, og flyturen til Bangkok gikk paa en, to tre timer, en whisky, to glass rodvin og diverse annet og plutselig sto man og kokte i varmen. whoa, digg. ble robba for et bar hundre baht for mye i taxi fra flyplassen til backpackerstedet Kao San Road, men det var saa deilig aa endelig se sivilisasjon, fire felts motorvei  og ingen som brukte tuta aat det brydde vi oss ikke saa mye om. I Kao San Road, der vi skulle finne oss et eller annet sted aa sove, gikk vi rett inn i en amerikaner som fortalte oss at vi ikke, ville bo her, fuck man, come here man, i’LL SHOW YOU MAN, I know of this great place man, saa da tusla vi etter, haapefulle og i godt hum0r etter aa ha truffet saa mange som har hjulpet oss til naa. hotellet viste seg aa vaere helt ok, og saa var han plutselig dritsugen paa aa henge med oss. Greit, vi tusla over til en bar, og han var seff blakk, saa det var jo bare greit aa spandere en pils paan etter aa ha skaffa hotellrom for oss. Han virka egentlig greit far out, snakka om damer og dop og oya var to planeter ute av bane, saa skjonte jo at han var helt paa halv tolv, og det tok ikke lang tid for han ville ha oss med paa aa kjope mat og dop og damer, alt for sin egen lyst. Etter aa ha snodd seg ut av hvert eneste paafun han kom med skulle vi stikke og faa oss en thai whisky, 200 baht (33 nok ca), greit nok, men jeg hadde ikke annet enn en 1000bahter paa meg, som jeg i et moments dumhet presterte aa gi ham i god tro om en klunk whisky, og borte var baade pengene og mannen….. Djeez saa korka man kan bli, men vi fikk da laert oss ei litta lekse. Bangkok er ganske kult egentlig, men byen er saa stor at det er umulig aa faa med seg noe saerlig naar vi bare hadde to dager. Ylva fikk lufta shoppingnervene litt og snuste seg opp og ned Kao S Rd flere ganger paa utkikk etter de beste kjopa, og de selger alt fra tskjorter, shorts og haandkler til etbare biller og larver (har lovt hverandre aa prove det i Kina, saa venter til da, heh). Fikk sett noen buddhaer og monumenter som spretter opp overalt i byen, samt spist gigantiske kongereker og utrolig sjomat til alt for mange hundrelapper. Lommeboka fikk mildt sakt kjort seg litt i BKK.

Ao Nang

Bussturen fra BKK til Ao Nang, utenfor Krabi (ved Phuket) skulle ta 12 timer, men tok rundt 15 og en halv. Stive og slitne fikk vi lirka oss inn i en taxi og kommet oss til hotellet og sovna som steiner. Men neste dag var det hvit sand, limestones og krystallklart vann som motte oss. pent. tjue minutter med long tail baat ut til oyene avdekket enda hvitere strender og klarere vann. Vi fant en liten flik strand for oss selv, og jeg fikk virkelig folesen at det bare var oss paa hele den magiske tropiske oya. Paa med snorkelmaska og rett ut i vannet, fisker i gule og blaa striper, regnbuefarger, rosa og hvit, store og smaa, piggete sjoballer. Fant en enslig rund fisk, utstaaende gule oyne og finner, sort kropp, som kikka meg rett i oya mens den lot meg svomme etter den og ta den paa halen. hehe, coool. Da vi kom tilbake fra oyturen havna vi rett i festen; Nyttaarsaften i Thailand. Det er litt som en gedigen utgave av 17. mai, hvis du fjerner alle grinende smaaunger, modre i bunad, alvorlig slitne fedre og sure musikkorps, og kun har igjen vanngevaerene. Alt som kan brukes til aa sprute vann med, blir brukt til aa sprute vann med. Alle er dyngvaate, alle danser til musikk, det kjorer blier konstant gjennom gatene hvor det enten sitter familier eller vennegjenger bakpaa og akompanerer dem paa gatene med aa kaste vann. vi er litt sugne paa aa holde oss torre, men etter to minutter paa gata var det helt umulig, saa det var bare aa kjopa seg to pils og to vannflasker og bli med paa festen.

Gjorde ikke stort mer i Ao Nang enn aa sole og bade og snorke, lese, spise god thailandsk mat, se paa noen utrolige solnedganger i umulige paletter, gaa tur langs stranda i maaneskinn, lope rundt blant apekatter paa stranda og bare digge det hele. Etter fire netter her var det bare aa komme seg videre.

Phi Phi

“Paradis paa jord”. Det var det vi hadde i vente, skal man tro reisebokene. Oya er fortsatt ganske prega av Tsunamien i 2004, det ligger hauger med soppel og vrakrester saa fort man kommer litt ut fra de storste turiststedene. Etter aa ha trykt oss gjennom mengden med turister og selgere folgte det en svaert svett time med aa finne et bra sted aa bo, og det var ikke lett. Phi Phi er svindyrt hvis man sammenligner med BKK eller andre oyer. Til slutt maatte vi kapitulere paa et rom til 1200(!!) baht (betalte 300b i BKK/ 600 baht er 100 NOK). Dypper oss litt i sjoen og spiller oss varme i troya med beach ball ( vi har blitt farlig gode naa), og den forste dagen i “paradis” stuper vi oppgitt i seng over alle de norske og svenske flaggene over alt og alle thailenderne som snakker minst tre strofer svensk. Finner oss heldigvis et billigere rom dagen etter, 800b med AC, tror det maa vaere noe av det billigste som gaar aa oppdrive paa PP. For aa vaere helt aerlige saa foler vi oss faktisk litt snytt, PP er ikke saa fantastisk som folk skal ha det til (sorry lina :p ), det er for mange turister, for mye mennesker, for kommerst, dyre priser, baater over alt. Vi faar med oss et Fire Show of Ylva blir helt i fyr og flammer, adrenalinkick ganger tre, og hun skal paa dod og liv laere seg det fort som fy. hehe. Paa dagene jobber vi stranda, venstrefoten min har faktisk slaatt over til en antydning av sort istedenfor brun, mens overkroppen min er greit brun og skuldrene er rode som tomater og flasser non-stop (selv om jeg kjorte solfaktor 20!). Ylva er brunere enn jeg noen gang kan huske aa ha sett henne, men hun har nekta aa brukle solkrem og naa faar hun svi, for hun flasser faelt paa skuldrene hun ogsaa. Kveldene gaar med til gode middager, blant annet spis saa mye du vil paa Matt’s Grill ( vi tomte den sjappa. nesten), og kjottbullar med potatismos paa H.C Andersen, drikke ol, drinker og buckets paa Hippie Bar, hvor vi ble kjent med en dritaalreit bartender som het M (og en annen kveld motte et helt utrolig amerikansk par paa vaar alder som utfordra oss i biljard (vi banka dem, lett), hvor dama sjangla rundt i ulovlig kort kjole uten undertoy og typen var over henne som en hauk og kom med kommentarer som “go to the toilet now, and come right back here, when you’re done.), ser film paa utestedene og fotball paa restaurantene. Alt i alt er Phi Phi helt ok, strekker meg til aa gi det 4 paa terningen. Tidlig den femte dagen har vi faatt nok, og tar baat til Ko Lanta.

Ko Lanta

Det eneste vi har lyst paa naa er en ode strand, minimalt med turister og lave priser. Og to IBUX, for vi har en helt ugjenkjennelig bakfylla. Paa baaten til Lanta blir vi mer eller mindre overfalt av en hotellansatt, og slitne som vi er orker ingen av oss engang aa kikke paa brosjyrene han spyr ut mot oss, saa vi sier like saa godt bare ja. Saa fort vi kommer oss av baaten og til hotellet er vi i bedre form. Og naar vi faar stort rom med balkong for 300b/natt er vi helt freshe igjen. Dessverre er det noen irriterende danske barnefamilier og ukesturister som sliter svommebassenget, men naar man kikker paa stranda som er til aa do for, den skarpe fine horisonten, palmetraerne som strekker seg lengselsfullt ut mot det aapne havet og hengekoyene vagger rolig i den varme brisen, glemmer vi dem like lett som vi har glemt hva vi gjorde igaarkveld. Ylva soler som en helt og jeg slapper av i en solstol under en parasoll og leser American Psycho og glor paa havet hele dagen. Neste dag staar sola hoyt paa himmelen og vi gaar paa oppdagelsesferd sorover paa oya, langs stranda. Alt ser ode og forlatt ut. Knekte og herja hus. Naa foles det virkelig som vi er alene i verden, og det er kanskje dette som inspirerer oss til aa begi oss paa aa aapne kokosnotter. Vel, prove hvertfall. Rundt selve kokosnotten sitter det er tjukt skall, som etter 20 min. hard banking mot sten og mye riving og sliting klarer aa faa opp, bare for aa finne ut at hele notta er klin kokos rotten. De nottene som ikke er gjennomblote og rotne er totalt umulig aa faa opp, ingen sten eller skjell er skarpt nok. Saa naar ylva segner sliten om etter gjentatte mislykkede forsok bygger jeg en hytte av noen husrester av bambus som ligger paa stranda. Etter en iherdig time staar arkitekt og byggmester Max foran sin forstefodte; “feeling. Stoned. beach”. Navnet var allerede valgt fra starten, det maa ha vaert navnet paa stedet restene stammer fra, hvit skrift malt paa sort bakgrunn. hehe. Det regner, stormer og lyner hver kveld, og det er tydelig at regnperioden ikke er langt unna naa. Moter noen aalreite svensker som vi er litt med, spiser lunch og spiller biljard og ser Champions League med (0 – 0 mot Barca =/ ), og naar vi endelig faar bestemt oss for aa dra videre til en oy som heter Bu Bu Island som knapt har 700 boende der og sikkert NULL turister, saa stormer det vaerre en noen gang og sola er ikke aa skimte. Saa vi har lagt om planen, og imorra (25.04) tar vi buss tilbake til Bangkok og buss videre derfra til noen oyer som ligger heeeelt ved grensen til Cambodia, og haaper at vaeret er veldig mye varmere og finere der. So long