Mr. Maximilliano & Ohlson

I Pokhara kan man punge ut skarve 550 NOK og fly tandem paragliding! Hur fett som helst, det MAA bare proves. Ikke snakk om annet. Jeg er 100% klar, men maa godsnakke Ylva litt, for hun er ikke helt med paa tanken om ikke aa ha trygg grunn under beina. Til slutt kommer hun med losningen paa det hele: Hvis jeg blir med aa ri hest, saa skal hun bli med aa fly. djeez. greit. Booker paragliding samme dagen som vi kommer ned fra Sarangkot (les forrige inlegg), og dagen etter sitter vi i en stor jeep sammen med to kinesere og tre amerikanere som ogsaa skal ut og fly, paa vei opp til Sarangkot igjen, for det er der man tar av fra. Flere av paraglidinggutta er svaere brander fra sveits eller osterrike ellerno, noen er fra nepal og de andre veit jeg ikke. Ylva blir mer og mer skeptisk ettersom vi kommer hoyere opp. Da er det like greit at hun blir plukka ut til aa fly forst. muahaha. Drar paa henne en liten rod sykkelhjelm, strapper fast utstyret, sjekker glidern, loper mot kanten og plutselig er det ikke mer bakke under beina og hun svever avgaarde. Pent. Det er to typer flygning man kan melde seg paa, vanlig flying i 30-40 min, og Acrobatic flying, 10 – 15 min med luftakrobatikk. Jeg ble bare nodt til aa velge Acrobatic, kunne ikke annet, har jo bare en sjans til aa teste ut det her. Jeg er sistemann som skal i ilden, en etter en flyr kineserne og amerikanerne, og til slutt staar jeg der med min flyver, en nepaleser som har holdt paa i 12 aar og snakker med en saa beroligende stemme at jeg er roligere enn etter tre timers massasje. Blir strappa fast jeg og, sjekker skjermen, saa er det bare aa lope mot kanten, ikke hoppe, bare lope, og plutselig loper jeg bare i lufta. saa faar jeg satt meg litt tilbake og det er litt som aa sitte i en lenestol, bare at stua er himmelen. Svever litt bortover for vi finner en luftstrom og stiger rett til vaers. Oppover og oppover, vi er ca 12 skjermer i lufta som sirkler rundt hverandre. Plutselig er jeg og flyvern min paa toppen, Sarangkot er langt under fottene mine, vi er ca 2000m over havet, 600 meter over bakken under oss. Svever rolig og behagelig bortover, knipser noen bilder, tror typen min glemmer litt at jeg har meldt meg paa Acrobatic, men saa baerer det bortover mot innsjoen, og det er der det skjer. I den samme rolige stemmen forteller innstruktoren at jeg skal lene meg over mot hoyre med ham. Vi begynner aa snurre rolig rundt. Saa fortere og fortere, for han spor om jeg er klar for “some acrobatics”, javisst det er jeg, OK, og plutselig spinner vi noe innigranskavven rundt og vi er midt i den mest sinnsyke spiralen rett ned mot vannet, ligger helt loddrett og ser sjoen komme naermere og naermere. Det er den mest ekstreme berg og dalbanen jeg har vaert med paa noen gang. Jeg kan ikke annet enn aa rope YEaaaaaheeeaehahhha, det er saa ekstreme G-krefter som drar i meg og det er bare saa utrolig fett, blir barre snurra rundt som en liten ball. Plutselig stopper han rotasjonen og vi seiler bare rolig videre. shiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiit. Foles ut som kroppen henger igjen et par hundre meter hoyere opp i lufta, kjeften er blaast helt torr og jeg vil bare gjore det en gang til. vi duver litt opp og ned for vi lander perfekt i en opptegna sirkel paa bakken. Mor i knaerna og hoy paa adrenalin staar jeg bare maallos og gaper. Beste kicket jeg har faatt paa lenge, faar lyst til aa dra rett opp i lufta igjen og spinne ned. (tror man skal kunne soke paa “paragliding sat” paa youtube og finne en video at stuntet han gjorde). Viser seg at Ylva ogsaa har gjort det, hun sitter bare bli og glad og koser seg i sola, jeg er proppfull av engeri og kan ikke staa stille for fem flate ore. Diiiigg!!!! Anbefales paa det sterkeste.

Dagen etter er det hesteridning, Ylva har bakfylla fra helvete og jeg er fin og fresh, blir leid gjennom byen paa hesteryggen og foler meg bare helt dust der alle hippiene traver forbi og ser paa oss som vi var fra maanen.

Naa har vi gjort det meste man kan gjore her i Pokhara, saa har ikke aning om hva vi skal finne paa naa. Deilig.