Mr. Maximilliano & Ohlson

Lenge siden man har hatt tilgang til internett naa! Har gjort en haug greier siden forrige gang i Orchha, det forste var aa besOke en skolen i en liten landsby. kidsa var kanskje 5 – 7 aar, og leste engelsk for oss og hoppa rundt. ganske det samme som norske barneskolen egentlig, bare at her fikk de straff hvis de gjorde noe litt gaernt, som aa maatte stA i sola (det var garr over 30+ i skyggen klokka ett pA dagen) en stund eller sitte paa huk, putte hendene under beina og klype seg sjAl i Ora. hehe, oppfinnsomt. PA hotellet fikk jeg endelig smakt indisk whisky og det smakte crap. Billig hjemmebrent som Ali pA hjornet sikkert hadde mekka ihop med litt whiskyflavour i. kjipt. Var ikke spesielt mye aa see ellers i Orchha enn templene og noen folk, saa vi jumpa paa nattoget til Allahabad. pA perrongen ble vi beglodd som dyr, tror ikke de hadde sett vestlige mennesker fOr. Men det er vel litt sann de foler seg naar vi kommer og knipser bilder av dem. Togturen gikk greit, sov som en stokk. Masser av mennesker som bor langsmed jernbanesporene saa man ser stott og stadig folk som sitter med raevva i vaeret og legger noen kabler paa skinnene.

Ganges

Seiling paa ganges de neste dagene. Elven var dritliten, fyller seg ikke opp fOr monsunen om en maaned eller to. Raj, guiden vaar, gikk med paa aa hoppe i elva for 1000 rupi (120 NOK). Han var ganske hOy i hatten over lettjente penger, men nar vi seila forbi en daevv ku som laa aa floyt fikk pipen en litt annen tone. Det var ikke saa mye seiling, men to menn som rodde konstant oppover elven i 7 timer i solsteika. Saa dem ikke drikke vann en eneste gang, det var helt umenskelig. Fikk servert god indisk veggismat paa baaten og chai te. Campa paa elvebredden naar solnedgangen kom, og holdt paa a bli spist av noen litt store fluelignende dyr. lufta var full, blitza man ut i natten var det helt svart. De serverte litt mer chai fOr middagen, og jeg fikk dritvondt i magan. Skippa middag, og lOp skytteltraffikk mellom teltet og sandynene og ropte sA mye paa elgen at jeg sikkert spydde opp noen involler til slutt. Herregud, aldri hatt saa mageknip og vaert sA sulte, trodde en liten stund der at jeg skulle omkomme under fullmAnen ved Ganges, omgitt av hunder og hyener som snuste pA matrestene. Til slutt orka jeg ikke lOpe fra teltet lenger, hadde ikke fatt sove noe hele natten, stakk bare huet ut av teltet og lagde min egen lille Ganges utenfor inngangen. MA til slutt ha sovna med huet ut av teltet, for vaakna av en flott og taakete soloppgang, men fOlte meg like crap. 5 timer opp Ganges og 2 timer biltur laa foran oss og det var bare slitsomt alt sammen. Fikk riktignok kallenavnet Ghandi pga den lOse skjorta, et par brune afganshke fiskerbukser og jesussandaler, sA det var et lite plaster paa saaret.

Varanasi

FOrste dagen her var ikke mye aa skryte av, sov 14 el 15 timer i strekk og bare var sjuk. Ylva saa en flott seremoni som jeg saa no bilder av, stearinlys flytende paa vannet og templer og bOnn, nesten som en indisk utgave av Venezia. sikkert pent. Varanasi er en ok stor by, bodde en mill der tror jeg, og det var Holi festival! Paa Holi festival drikker alle seg dritings og knasker og drikker og rOyker hasj i en eller annen form og kaster alle regnbuens farger paa hverandre og spruter vann paa alt som rOrer seg. Folk gaar visstnok helt bananas, saa hotelle hadde laast porten med en feit hengelaas og vi var stuck. Heldigvis hadde Raj arrangert vaar egen lille feiring av festivalen paa hotelltaket, hvor det sto lina opp farger. Alle saa ut som de sprang rundt i en pimpa kamuflasjedrakt fOr Jason og Kim, to i gruppa, kasta et partre bOtter med fargevann over all og det sAA ut som man hadde bada litt i farga gjOrme. Litt seinere kom en av de hotelansatta svimsende opp og kasta farger rundt og ba alle paa whisky og var ganske borte, trodde han skulle dette utfor taket, men han balanserte seg ned i trygghet.

Naa var et Ylvas tur til aa bli sjuk, kunne ikke holde paa det minste av kroppsveske og alt kom i retur saa fort det kom inn. det samme gjaldt for en hel gjeng av gruppa vaar, og det var greit mange stopp paa kjOreturen fra Varanasi og til den Nepalske grensa. Tok til slutt rundt en femseks timer og aarning av visum gikk dritkjapt, Raj bestakk gutta litt og vips var vi paa den andre siden. Og herregud saa deilig det var. Det maa sies at India er et sabla rot. Det er mennesker OVER ALT. Selv naar vi tok tog gjennom Orkenen hvor det bodde banditter for femti aar siden, men som naa hadde gitt opp knuga folk paa dOd og liv paa hjemmene sine. KjOrer man i fem timer ser man folk ut av vinduet i fem timer, de er overalt, man faar aldri fri, de vil selge deg alt hele tida, se paa deg, vil du skal ta bilde av dem, vil du skal hilse paa fettern til morra til gutta. Nok! Og maten er man garantert lei av, ikke mer curry, ikke mer masala, gi meg en brOdskive med leverpostei og agurk og jeg ville vaert overlykkelig. I Nepal er det annerledes, hele menneskesjela er satt paa laidback, folk er litt mer chill, man kjenner det i lufta. Aaaah. Dessuten er det frodigere, grOnt, traer, ikke folk som bor i grOftekanten med kyrne sine Hele tida, man kan liksom slappe av litt. Og det var saart trengt etter to uker i India hvor vi har vaert paa farta hele tida og alle var sjuke og bar spydde rundt. Naa skal vi se noen elefanter som har seg (Elephant Breeding Center), og det blir sikkert interessant. Mer om Nepal senere!