Slutt!

ålræight. Vi har vært hjemme en god stund nå. fløy hjem fra kina i slutten av juni da jeg dessverre ble tom for cashmoney. Sommeren har vært preget av sol og leskende drikke, festival og leilighetsleting. Nå har jeg (max) flytta inn på majorstua og skal begynne på Westerdals til høstens, mens Ylva er i Stockholm og pleier det jeg håper blir en strålende malerkarriere (knegg knegg).

takk til alle som har fulgt reisen vår og gitt oss kommentarer tilbake! Vi gleder oss til det blir vår tur til å lese om dere.

max & ylva

Hanoi

Etter at jeg var hjemme i Norge en uke og Ylva reiste rundt i Vietnam (Hue og Hoi An) skulle vi motes igjen i Hanoi, hovedstaden i Vietnam. Litt tullerusk av Jetlag fra frem og tilbake paa kloden gikk det greit aa komme inn igjen i Thailand for fjerde gang paa to mnd (kunne fort blitt stress det der) og sklei gjennom kontrollen paa flyplassen i Hanoi.

 

Hanoi virka ved forste oyekast litt ode ut, men saa fort minibussen kom seg inn til sentrum sverma gatene av motorsykler og mennesker. Det var nesten som aa vaere i Delhi igjen, bare en snill versjon. Jeg fant hotellet Ylva hadde inlosjert oss paa etter en kjapp kjoretur bakpaa en av overnevnte motorsykler, og 20 min senere kom Ylva tuslende opp paa hotelrommet, solbrun og fin i blomstrete sommerkjole, svett og sliten etter at jeg ved en liten misforstaaelse hadde misledet henne til aa mote meg et helt annet sted i byen, for saa aa ta moto rett til hotellet istedet.

 

ikkeno tid igjen, mer senere

Tubes i Vang Vieng

Dagen etter huleboer-utflukten var det paa tide aa faa med seg Vang Viengs hovedattraksjon; tubing. Vi troppet opp i et overgrodd skur fullt med store gummiringer og turister og leide oss to gummiringer for dagen. En tuktuk frakta oss og en gjeng andre et par kilometer nord for byen, og slapp oss av ved elven. Dermed var det bare aa hoppe uti og flyte nedover. Knappe minuttet senere ble vi halt i land ved den forste baren, hvor gamle clublaater dundra fra hoyttalerne og turistene var i full gang med aa helle i seg pils eller boetter med brennvin under den stekende sola. Vi knakk en ol og kikka paa gutta som kasta seg ut fra et ti meter hoyt tre, og hengende i en svinghuske frem og tilbake, for de slapp taket og dundra i vannet. Etter en ol aa styrke seg paa maatte jeg ogsaa nesten prove, og selv om det saa hoyt ut fra toppen var det bare aa kaste seg ut og svinge seg som Tarzan i huska og slippe litt paa vei oppover, saa jeg fikk en fin bue rett ned i vannet.

Paa tide aa komme seg til neste post (les: bar), saa vi kasta oss paa ringene og floyt et partre meter ned til neste fyllekule. Her var det GT og shots for alle penga. Naa hadde ogsaa Ylva drukket seg til mots, og kasta seg ut fra svinghuska. Da vi kom til tredje bar var vi begge litt gode i farta, og jeg syntes nesten det var paa tide aa laere seg aa dra en backflip ut fra svinghuska. Forste forsoek gikk ikke for bra, svingte bare kroppen gjennom mellomrommet mellom armene og pinnen paa huska, for jeg deisa i vannet. Paa andre forsok feiga jeg ut paa forste svinget, maatte svinge tilbake til der man hoppa ut fra, for jeg igjen var en route mot vannet, og naa satt den som bare det, ett helt verv rundt baklengs og planta fottene pent i vannet. snyyyggt. Ylva var ogsaa helt tagga og spratt opp og ned som en annen sprettball. hehe. Var endel barer nedover, saa det ble mye husking, volleyballspilling, badminton og drinker. Paa siste post var alle turistene samla, og det var en svaeeeer huske, saa det var paa sin plass aa showe off. Svingte meg ut, tima perfekt, dro til med en baklengs salto, horte klapping og roping mens jeg fortsatt var i lufta og paa vei mot vannet. Fett. Naar jeg kom opp paa land sto Ylva og prata med to australienere som ga meg handa og klapp paa ryggen. muaha. Dagen sklei fort forbi og i ly av nattens mulm og morke duva vi rolig i land nede i Vang Vieng igjen.

 

Hadde bare en dag igjen i VV hvor vi bare tusla rundt, for jeg tok meg en uke ferie i Norge og Ylva reiste videre til Vietnam alene.

Grensekryssing, limeshakes og moderne kunst

Etter grensekryssinga fra Thailand til Cambodia, som gikk mildt sagt skeis, for de av dere som ikke husker det, var vi naa forberedt paa det verste. Etter en times busstur var vi nodt aa ta tuk-tuk siste delen av veien til grensa. Det var knappe 20 bath hver. Men underveis stopper han opp ved ei litta bule ved veien, hvor det staar et A4 ark med skriten “Laos visa 2000 bath”, hvor han vil vi skal av og betale. No, no mister, the border. Dermed var den scammen avslort. Ved grensa fikk vi tilbud om taxi for 350 bath, men vi var ganske sikker paa at det gikk en buss, og det gjorde det ogsaa, til nette sum av 20b hver igjen. Over paa grensa i Laos fikk vi visumene vaare uten noe stress, men her var haukene over oss. tuk-tuk til byen, 350, taxi 500. Om det ikke gaar buss? joda, 1000b for minibuss. shit, da er det bare aa punge ut for tuk-tuk da. Men da vi skulle veksle penger var det like saa greit aa spore frokna bak disken om det ikke gikk noen lokalbuss, og joda, 50 meter borte var det busstopp. Tura forbi haukene med nesa i vaeret (og langefingeren var ikke langt unna) og bort til bussen som kosta 20b per knopp den ogsaa. Perrfekt, 60b hver for aa komme oss over grensa. Konge. Vi har blitt proffe.

 

Vientiane

Det forste som slo oss da vi gikk av bussen, var at vi fikk staa i fred. Det var ingen tuk-tuk kjorere som halte og dro for aa faa oss med til akkurat deres guesthouse. Ingen tiggere eller uteliggere. Vi maa faktisk selv gaa og sporre noen om de kan kjore oss. Tro meg, dette er en utrolig deilig folelse etter aa ha blitt fysisk hengt paa i to maaneder. Reisa i Laos har faatt en flying start, og Vientiane viser seg aa bare folge opp enda sterkere. Byen er rolig og beskjeden, knappe 300.000 innbyggere. Til tross for litt dyre hoteller er alt annet forholdsvis billig, og man foler virkelig at man kan gaa i fred paa gata. Vi finner et lite sted som heter Noy’s, som blir vaart sted for ei litta fika med limeshake. Tusler rundt i smaa butikker og kaffebuler. Er innom et par heller daarligere gallerier i sentrum av byen og finner ut at det ikke koster mer enn 20.000 NOK aa leie en to etasjers, 160kvm leilighet med balkong i sentrum av hovedstaden et helt aar.  

Andre dagen skulle vi egentlig roe nerva ved svommebassenget, men det regner plommer fra himmelen og det er ikke snakk om. Istedet faar vi til slutt rota oss frem til en moderne kunstutstilling som ligger noe utenfor sentrumskjaernen, som stiller ut kunstnere fra Cambodia, Laos, Thailand og Vietnam. Veldig mye forskjellig, alt fra Andy Warhol-inspirerte filminstallasjoner til skulpturer, fotografier og malerier. Veldig varierende, men endel spennende. Morsomt aa se at mennesker holder paa med dette paa denne siden av kloden ogsaa. Knekker endel pils utover kvelden og ut av det blaa moeter vi Kim som vi reiste i gruppe med i India. Verden er jammen liten.

Slitne og gode neste morgen kaster vi i oss en pizza fra Swedish bakery og pizzeria og en limeshake fra Noy’s, for vi tar bussen til Vang Vieng.

 

Vang Vieng

Langs veien som snirklet seg gjennom det gronne landskapet var det tjukt med smaa byer, husene besto ikke av stort mer enn noen palmetraer og planker. Vang Vieng er som en miniatyr av Vientiane, bare mer kommerst og pakket med dritings backpackere som ser episode paa episode med Friends paa restaurantene. Vi er ikke helt klare for aa ligge paa latsida med det forste, saa vi maa ut aa utforske! Saa fort vi kommer utenfor bysonen blir bildet totalt forandret. Bonder med straahatter, nakne barn som bader i elven, hele familier bakpaa en knottliten ombygd traktor. Vi stopper opp midt ute paa en stor beiteaaker, omgitt av kuer og fjell. Stillheten er til aa ta og fole paa, kun brutt av en ensom gresshoppe naa og da. Mellom fjellene og kuene faar jeg en merkelig folelse av aa vaere paa Dovre, bare en frodigere versjon. Rundt i omraadet vi befinner oss i er det laguner og huler i hopetall, og vi folger en tilfeldig sti mot en hule. En heftig klatretur maa til for aa komme opp til inngangen, men naar vi forst er inne er det absolutt verdt det. I lyset fra lommelyktene ser vi sten som strekker seg som tentakler fra tak til gulv. Det er fuktig og kjolig. Her levde og gjemte folk seg under andre verdenskrig. Tar ikke lenger enn en kvart aa utforske hele hulen, og trygt utenfor slapper vi av paa to store stener, med utsikt over hele dalen. Da kommer det flyvende noe fra en annen verden. En bille, 8 cm lang, eller rettere sagt hoy, for den flyr i oppreist posisjon, med ekle, djevelaktige vinger ut fra det svarte og hvite skallet buzzer forbi oss. Smaa “hender” henger ut foran den, og det mest merkverdige er hornene. De er gjennomsiktige og nesten like lange som kroppen, boyer seg i en enorm bue bakover fra hodet mot rumpa. Fra hodet og utover hornene er det svarte klumper som minsker etterhvert som hornene gjor det. Ekstremt, manglet bare en liten trefork i hendene og jeg hadde blitt vettaskremt. Dessverre rakk den aa gjemme seg bort blandt bladene paa et tre for jeg rakk aa dra frem kameraet.

Angkor Wat og exit Cambodia

Greit, lenge, lenge siden forrige post her naa, saa det er paa hoy tid aa faa oppdatert litt. Hukommelsen har muligens blitt litt skranten, saa de minste detaljene har nok dessverre falt bort. Avslutta forrige gang med at vi skulle til Siem Reap, der Angkor Wat ligger. Dit kom vi oss da ogsaa etter mye hump og bump, og det var en liten by med et enda mindre turistsentrum som motte oss.

 

Angkor Wat

Var bare aa knate opp fra senga saa tidlig som mulig idag for aa se det mange mener er verdens aattende underverk. Tuk-tuk fem minutter utenfor byen og 20$ senere var vi der. Fra postkortene og bildene ser Angkor Wat ut som en lang mur med et tempel som rager opp bak, men det var langt fra slik i virkeligheten. Nihodede slanger i sten vokter den majestetiske broen som strekker seg over en stor innsjo og mot den ytterste muren. Naar man stiger gjennom denne kommer man ut i en stor, frodig, gronn hage med palmer, innsjoer og mindre templer. En lang bro strekker seg over hele gressplenen og bort til neste mur. Innenfor denne er det fire gedigne svommebasseng, og det er ikke foer man har traaklet seg gjennom enda en indre mur at man staar foran de fem taarnene som har gjort Angkor Wat saa kjent. Dessverre paagikk det restaureringsarbeid da vi var der, saa vi hadde ikke anledning til aa klatre de 70graders, 23 meter hoye stentrappene opp til toppen. Det er utsmykninger i saa aa si hver eneste stenblokk, fantastiske dekorasjoner fra buddhistiske og hinduistiske historier, og det er nesten umulig aa forstaa hvordan de har klart aa lage alt dette. Angkor Wat er omlag 1km^2 stort, og det tar fort en time eller to aa komme seg rundt hele tempelet. Men det er naar man kikker paa kartet og ser hvor stort hele omraadet rundt er, at man fatter hvorfor de selger tredagers- og ukespass. Det neste omraadet vi besoker, kalt Angkor Thom, er 4km^2 stort. Herre! Det er stekende sol og vi sluker vannflasker som en sulten russegjeng baanner pils. Paa grunn av at omraadet er saa stort gaar man heldigvis ikke oppaa turister hele tiden, noe som er fryktelig behagelig. Det forste tempelet vi besoker her heter Bayon, et merkelig , sprott, mystisk og spennende sted. Minst 20 mindre taarn strekker seg mot himmelen, og paa hver av disse er 4 Buddha-ansikter hugget ut av stenblokkene.

Siden vi ikke hadde sjansen til aa klatre opp AW, benytter vi sjansen naar vi kommer til et tempel minst tretti meter hoyt og en helling paa 70grader. Er bare aa pakke ned kameraet og klatre for harde livet, og oppdager fort at det er brattere enn det saa ut til nedenfra. Hadde vi detti fra toppen hadde vi vaert steindaevve. Meeen, karra oss opp som to mindre erfarne amatoramatorklatrere, bare for aa finne ut at det gaar trapp opp paa den andre siden.

Resten av omraadet bestaar av storre og mindre templer, The Royal Palace, noen nybygde gigabuddhaer og stenbiter hister og pister. Alle templene har samme, flott utsmykning som blir desto mer oppsiktsvekkende med tanke paa at de er fra like etter Norge ble kristna med sverd og London hadde knappe 50.000 innbyggere (AW hadde 1 mill), paa 1100-tallet. Siste post var Ta Phrom, bedre kjent som location for den ene Tomb Raider filmen. Her er det noen utrolige traer som vokser over, gjennom og oppaa selve murkostruksjonene. Det ser totalt naturstridig ut. ROttene er tre ganger saa tjukke som selve stammen og de strekker seg flere titalls meter opp i lufta.

Etter en praktdag under den klarblaahimmelen og blant ruinene baerer det rett i dusjen og i det fineste av klaer vi har, for aa gaa paa en heftig designer-restaurant midt i byen. Kult sted, kjip mat, men endelig fikk vi et etterlengtet glass god rodvin.

 

Store overraskelser

Neste morgen har vi blitt enige om cafetur og shopping, men hele dagen blir snudd paa hodet da jeg faar mail fra papps hvor det staar at jeg er kommet inn paa intervju paa Westerdals. Derfor blir det planlegging og telefonsamtaler og mailer og flybilletter hele dagen istedet, og allerede neste dag begynner vi aa ta oss til Laos. Har bestemt oss for aa dra nord gjennom Thailand og opp til hovedstaden, saa etter aa ha venta alt for mange timer pga feil busstid suser vi til slutt gjennom et Afrikalignende landskap, opp nord mot grensen. Bussen stopper 15 km fra grensen, og herfra gaar turen paa trimma mopper. Ylva sitter bakpaa med den eneste av 30 folk som kunne engelsk, mens jeg har hoppa bakpaa med en annen jeg ikke skjonner kvekket av hva sier. Han holder min store backpackerbag mellom bena og med venstrearmen, mens han styrer og gasser med hoyre. Bakpaa dirrer det i brilleglassene etterhvert som vi suser bortover i stadig hoyere fart, uten hjelm. Tipper vi ligger i en 70 km/t, det er lange rette veier forover og levende gront landskap rundt oss.

Plutselig, naermest ut fra intet, kommer det en svaer, hvit ku rautende over veien, rett mot oss. Den krysser skraatt, sjaaforen maa slippe sekken med armen, klemmer paa bremsen og svinger unna. Vi er bare centimeter fra kua og jeg kniper oynene sammen og spenner alle musklene i kroppen, gjor meg klar for det store smellet. Det kommer ikke. Jeg aapner oynene igjen. Sjaaforen stopper opp. Vi ser paa hverandre, banner og roper og skjonner ikke hva hverandre sier, men skjonner det likevel. Et enormt adrenalinkick bruser gjennom kroppen. Mo i knaerne. Vi lurte doden.

Resten av turen gaar greit, trenger en real pust i bakken for vi begir oss ut paa grensekryssinga, men den gaar utrolig glatt for seg, ingen problemer. Faar tak i en pirattaxi idet en svart storm ruller over oss, og turer avgaarde mot byen Surin med en sinna Thor med hammeren i haelene. Mye bussing og drit de neste to/tre dagene, fra Surin (hvor vi moter en fet Thailandsk jente som har faatt splitter ny Lexus av den amerikanske mannen sin og kjorer oss til et billig hotell og pruter for oss) til Khorat og et par steder oppover mot grensa til Laos. Opplever for foerste gang paa reisa at en buss er forsinka. Sover paa et skittent, snuskete lite rom der det ser ut som det kunne ha foregaatt barnemord og gjengvoldtekter. Creepy.

Cambodia

Yada. Det ble noen hviledager i Bangkok for vi kunne karre oss videre. Vi var nodt til aa skaffe visum til Vietnam for vi forlot landet, og det tok 3 dager aa skaffe. Dermed tusla vi rundt paa Kao San Road og shoppa og gjorde ikke stort. Dagene gled sammenhengende forbi, solskinn om morgenen som gikk over i graa, regntunge skyer som rullet over til blodroede tordenskyer om kvelden.

 

Spokelsesbyen Trat og grensekryssing til Cambodia

For forste gang drar vi rett til busstasjonen uten aa ha bestilt noe som helst paa forhaand gjennom et av de utallige reisebyraaene, og det gaar lett som bare det. faar buss en halv time etter at vi kommer dit, og betaler saa lite som 30 NOK for aa reise i 6 timer. ikke daarlig. Byen Trat, som ligger en time fra grensen, viser seg aa vaere en litt smaastor spokelsesby med skitne hunder som bjeffer paa gatehjornene og mennesker som lusker i skyggene. Hotellet derimot er ganske aalreit, og de viser tilogmed Champions League, saa jeg sitter oppe til kampen er ferdig klokka fire paa natta (1-0 til manu over barca, muaha),  og saa er det opp klokka fem paa morran og reise videre til grensen. styrer rundt i Trat en god stund for vi endelig finner minubussen som gaar til grensen. Paa grensen blir vi totalt omsverma av folk som vil baere bagasjen vaar og fylle ut visumsoknadene vaare og gjore alt for oss, og til slutt skal de ha 1000 bath fra hver for det, men den er vi ikke med paa og kjoper oss ut for 200 b hver. saa da er vi endelig i cambodia etter mye om og men, og sitter i taxien til en fyr som skal kjore oss for 500 baht til bussen som gaar videre til hovedstaden, phnom penh. plutselig stopper han naar vi kommer inn til “byen”, hvor vi maa veksle pengene vaare inn til riel, den lokale valutaen, for det gaar visst bare an aa betale bussbilletten med riel. vi faar elendig lite riel for vaare baht, men maa man saa maa man. Etter det kjorer han oss direkte til guest houset sitt og paastaar at det ikke gaar noen buss likevel til PP, men til Sihanoukville i soer, og dit skal vi faa lov til aa dra. men det oret gidder vi ikke hore paa og nekter plent, vi skal til PP. da blir han irritert, forhaapentligvis fordi vi ikke gaar med paa tullet hans, og henter kompisen sin som skriver ut bussbillett til oss, og vi betaler alle vaare riel for dem. blir droppa av ved en enslig buss midt ute paa en slette, hvor jeg ikke faar igjen veksel paa mine 1000 baht for turen, og saa spor kodden om aa faa TIPS. 10 dollar skal han ha. da koker det greit over for oss begge.  da er det nok, og jeg gir han det onde oeyt og sier

- nice to meet you man.

- nice to meet you too.  

enda ondere blikk.

- have a good life.

og da er det som om kodden skjonner at jeg spotter den kjeltringen han er, og han kommer bare med noe uforstaaelig mumling tilbake og setter seg i bilen og kjorer. herregud, for et daarlig start paa et nytt land. i bussen er det to briter som er irritert paa oss for at bussen har venta en halvtime paa oss, men vi er allerede saa irritert at det neppe ville vaere noen god ide aa komme i ordgemeng med dem, saa vi overser dem glatt. Humper langs landeveien i to timer for vi maa bytte buss. venter en time paa bussen til PP, lasser bagasjen paa, viser billetten til sjaaforen og finner de beste plassene paa hele bussen. BUssen fylles fort opp av innfodte og en gruppe eldre reisende, for det meste sure, grinete gamle damer. Det vise seg ikke aa vaere plass til alle, og til slutt faller alles blikk paa oss; vi har feil billetter. Tyskerdamene er bare overlegne og sure naar de overtar plassene vaare. Tror vi i det hele tatt var heldige som fikk sitte paa til PP, billettene vaare var falske, hehe, men de fem neste timene maa vi sitte paa gulvet, ved doen, i midtgangen paa bussen. De eneste som viser litt medynk med oss er kambodianerne rundt oss, ikke et ord fra de andre vestlige, eller heksene som tok plassene vaare. Endelig fremme i Phnom Penh faar vi inlosjert oss paa No Problem Guesthouse (ironisk navn gitt) for 4$ natta, og det er billigste hittil! Spiser noe saart etterlengtet mat (ikke spist annet en en bolle ris siden frokost) og besvimer i senga klokka aatte. Aa krysse grensa for seg selv var en dyrkjopt erfaring, men veldig goy aa se tilbake paa naa i ettertid.

 

Killing Fields

Naa er det paa tide aa se og oppleve litt igjen, saa den 1. mai starter vi med aa dra til Killing Fields der Pol Pot og Roede Khmer avlivet tusentalls mennesker fra 1975 – 78. Det var nydelig vaer naar vi var der, men likevel gikk det kaldt nedover ryggen da vi saa massegravene, og det store minnetaarnet de har bygget, med hodeskallene til 8000 av menneskene som ble avlivet her. Om lag 1.7 mill skal ha mistet livet de aarene Roede Khmer herjet. Neste stopp var S-21, en gammel skole som under Pol Pots regi ble gjort om til fengsel og torturkammer. Om lag 20.000 ble sendt hit, og bare 7 mennesker kom ut med livet i behold. Det verste vi saa her, ved siden av torturinstrumenter og fengselceller, var bilder av dode – drepte – mennesker som med aapne oyne stirrer tilbake fra det hinsidige. Storsteparten av de som ble sendt hit var tilhengere av det forrige politiske systemet, generaler, laerere, intellektuelle og utdannende. Etter disse heller makabre opplevelsene maatte vi lufte hodene litt paa Central Market, hvor de selger alt fra levende fisk til uslipte rubiner.

 

Nasjonalmuseet og Lounge 33

Starter dagen med gedigen frokost paa The Flying Elephant, for vi tusler til Hill Temple som ligger midt i byen. Der blir jeg angrepet av en helt gedigen apekatt, storste til dags dato, og jeg kommer meg saa vidt unna etter en hektisk lopetur. Lang gaatur nedover elven til vi kommer til museet. Ikke saa alt for mye interessant aa see her egentlig, en hel braata buddhist- , og hinduiststatuer, og masse stenstatuer fra alle Angkor-periodene. Etter museet tusler vi inn paa en helt utrolig cafe som heter Lounge 33, med strokent betonggulv, minimalistisk inredning og 45graders stort, buet vindu. Det ligger i andre etasje med utsikt til et trafikkryss (lydisolert, horer ingenting) og til The Royal Palace og Nasjonalmuseet.

 

Vi skal om noen faa dager komme oss videre til Siem Reap, der Angkor Wat ligger. Ellers hygger vi oss med noen pils og biljard paa kveldene og slapper saa til de grader av.

Bare vann saa langt oyet kan se…

Har vaert faa rop etter nytt stoff siden bildene ble lagt ut, saa jeg haaper de stagga sulten en liten stund! Men naa er vi back in business. Vi har kommet oss til Thailand, det gikk egentlig helt knirkefritt. Fikk bytta dato for flyet til dagen etter vi kom til Kathmandu fra Pokhara, og flyturen til Bangkok gikk paa en, to tre timer, en whisky, to glass rodvin og diverse annet og plutselig sto man og kokte i varmen. whoa, digg. ble robba for et bar hundre baht for mye i taxi fra flyplassen til backpackerstedet Kao San Road, men det var saa deilig aa endelig se sivilisasjon, fire felts motorvei  og ingen som brukte tuta aat det brydde vi oss ikke saa mye om. I Kao San Road, der vi skulle finne oss et eller annet sted aa sove, gikk vi rett inn i en amerikaner som fortalte oss at vi ikke, ville bo her, fuck man, come here man, i’LL SHOW YOU MAN, I know of this great place man, saa da tusla vi etter, haapefulle og i godt hum0r etter aa ha truffet saa mange som har hjulpet oss til naa. hotellet viste seg aa vaere helt ok, og saa var han plutselig dritsugen paa aa henge med oss. Greit, vi tusla over til en bar, og han var seff blakk, saa det var jo bare greit aa spandere en pils paan etter aa ha skaffa hotellrom for oss. Han virka egentlig greit far out, snakka om damer og dop og oya var to planeter ute av bane, saa skjonte jo at han var helt paa halv tolv, og det tok ikke lang tid for han ville ha oss med paa aa kjope mat og dop og damer, alt for sin egen lyst. Etter aa ha snodd seg ut av hvert eneste paafun han kom med skulle vi stikke og faa oss en thai whisky, 200 baht (33 nok ca), greit nok, men jeg hadde ikke annet enn en 1000bahter paa meg, som jeg i et moments dumhet presterte aa gi ham i god tro om en klunk whisky, og borte var baade pengene og mannen….. Djeez saa korka man kan bli, men vi fikk da laert oss ei litta lekse. Bangkok er ganske kult egentlig, men byen er saa stor at det er umulig aa faa med seg noe saerlig naar vi bare hadde to dager. Ylva fikk lufta shoppingnervene litt og snuste seg opp og ned Kao S Rd flere ganger paa utkikk etter de beste kjopa, og de selger alt fra tskjorter, shorts og haandkler til etbare biller og larver (har lovt hverandre aa prove det i Kina, saa venter til da, heh). Fikk sett noen buddhaer og monumenter som spretter opp overalt i byen, samt spist gigantiske kongereker og utrolig sjomat til alt for mange hundrelapper. Lommeboka fikk mildt sakt kjort seg litt i BKK.

 

Ao Nang

Bussturen fra BKK til Ao Nang, utenfor Krabi (ved Phuket) skulle ta 12 timer, men tok rundt 15 og en halv. Stive og slitne fikk vi lirka oss inn i en taxi og kommet oss til hotellet og sovna som steiner. Men neste dag var det hvit sand, limestones og krystallklart vann som motte oss. pent. tjue minutter med long tail baat ut til oyene avdekket enda hvitere strender og klarere vann. Vi fant en liten flik strand for oss selv, og jeg fikk virkelig folesen at det bare var oss paa hele den magiske tropiske oya. Paa med snorkelmaska og rett ut i vannet, fisker i gule og blaa striper, regnbuefarger, rosa og hvit, store og smaa, piggete sjoballer. Fant en enslig rund fisk, utstaaende gule oyne og finner, sort kropp, som kikka meg rett i oya mens den lot meg svomme etter den og ta den paa halen. hehe, coool. Da vi kom tilbake fra oyturen havna vi rett i festen; Nyttaarsaften i Thailand. Det er litt som en gedigen utgave av 17. mai, hvis du fjerner alle grinende smaaunger, modre i bunad, alvorlig slitne fedre og sure musikkorps, og kun har igjen vanngevaerene. Alt som kan brukes til aa sprute vann med, blir brukt til aa sprute vann med. Alle er dyngvaate, alle danser til musikk, det kjorer blier konstant gjennom gatene hvor det enten sitter familier eller vennegjenger bakpaa og akompanerer dem paa gatene med aa kaste vann. vi er litt sugne paa aa holde oss torre, men etter to minutter paa gata var det helt umulig, saa det var bare aa kjopa seg to pils og to vannflasker og bli med paa festen.

Gjorde ikke stort mer i Ao Nang enn aa sole og bade og snorke, lese, spise god thailandsk mat, se paa noen utrolige solnedganger i umulige paletter, gaa tur langs stranda i maaneskinn, lope rundt blant apekatter paa stranda og bare digge det hele. Etter fire netter her var det bare aa komme seg videre.

 

Phi Phi

“Paradis paa jord”. Det var det vi hadde i vente, skal man tro reisebokene. Oya er fortsatt ganske prega av Tsunamien i 2004, det ligger hauger med soppel og vrakrester saa fort man kommer litt ut fra de storste turiststedene. Etter aa ha trykt oss gjennom mengden med turister og selgere folgte det en svaert svett time med aa finne et bra sted aa bo, og det var ikke lett. Phi Phi er svindyrt hvis man sammenligner med BKK eller andre oyer. Til slutt maatte vi kapitulere paa et rom til 1200(!!) baht (betalte 300b i BKK/ 600 baht er 100 NOK). Dypper oss litt i sjoen og spiller oss varme i troya med beach ball ( vi har blitt farlig gode naa), og den forste dagen i “paradis” stuper vi oppgitt i seng over alle de norske og svenske flaggene over alt og alle thailenderne som snakker minst tre strofer svensk. Finner oss heldigvis et billigere rom dagen etter, 800b med AC, tror det maa vaere noe av det billigste som gaar aa oppdrive paa PP. For aa vaere helt aerlige saa foler vi oss faktisk litt snytt, PP er ikke saa fantastisk som folk skal ha det til (sorry lina :p ), det er for mange turister, for mye mennesker, for kommerst, dyre priser, baater over alt. Vi faar med oss et Fire Show of Ylva blir helt i fyr og flammer, adrenalinkick ganger tre, og hun skal paa dod og liv laere seg det fort som fy. hehe. Paa dagene jobber vi stranda, venstrefoten min har faktisk slaatt over til en antydning av sort istedenfor brun, mens overkroppen min er greit brun og skuldrene er rode som tomater og flasser non-stop (selv om jeg kjorte solfaktor 20!). Ylva er brunere enn jeg noen gang kan huske aa ha sett henne, men hun har nekta aa brukle solkrem og naa faar hun svi, for hun flasser faelt paa skuldrene hun ogsaa. Kveldene gaar med til gode middager, blant annet spis saa mye du vil paa Matt’s Grill ( vi tomte den sjappa. nesten), og kjottbullar med potatismos paa H.C Andersen, drikke ol, drinker og buckets paa Hippie Bar, hvor vi ble kjent med en dritaalreit bartender som het M (og en annen kveld motte et helt utrolig amerikansk par paa vaar alder som utfordra oss i biljard (vi banka dem, lett), hvor dama sjangla rundt i ulovlig kort kjole uten undertoy og typen var over henne som en hauk og kom med kommentarer som “go to the toilet now, and come right back here, when you’re done.), ser film paa utestedene og fotball paa restaurantene. Alt i alt er Phi Phi helt ok, strekker meg til aa gi det 4 paa terningen. Tidlig den femte dagen har vi faatt nok, og tar baat til Ko Lanta.

 

Ko Lanta

Det eneste vi har lyst paa naa er en ode strand, minimalt med turister og lave priser. Og to IBUX, for vi har en helt ugjenkjennelig bakfylla. Paa baaten til Lanta blir vi mer eller mindre overfalt av en hotellansatt, og slitne som vi er orker ingen av oss engang aa kikke paa brosjyrene han spyr ut mot oss, saa vi sier like saa godt bare ja. Saa fort vi kommer oss av baaten og til hotellet er vi i bedre form. Og naar vi faar stort rom med balkong for 300b/natt er vi helt freshe igjen. Dessverre er det noen irriterende danske barnefamilier og ukesturister som sliter svommebassenget, men naar man kikker paa stranda som er til aa do for, den skarpe fine horisonten, palmetraerne som strekker seg lengselsfullt ut mot det aapne havet og hengekoyene vagger rolig i den varme brisen, glemmer vi dem like lett som vi har glemt hva vi gjorde igaarkveld. Ylva soler som en helt og jeg slapper av i en solstol under en parasoll og leser American Psycho og glor paa havet hele dagen. Neste dag staar sola hoyt paa himmelen og vi gaar paa oppdagelsesferd sorover paa oya, langs stranda. Alt ser ode og forlatt ut. Knekte og herja hus. Naa foles det virkelig som vi er alene i verden, og det er kanskje dette som inspirerer oss til aa begi oss paa aa aapne kokosnotter. Vel, prove hvertfall. Rundt selve kokosnotten sitter det er tjukt skall, som etter 20 min. hard banking mot sten og mye riving og sliting klarer aa faa opp, bare for aa finne ut at hele notta er klin kokos rotten. De nottene som ikke er gjennomblote og rotne er totalt umulig aa faa opp, ingen sten eller skjell er skarpt nok. Saa naar ylva segner sliten om etter gjentatte mislykkede forsok bygger jeg en hytte av noen husrester av bambus som ligger paa stranda. Etter en iherdig time staar arkitekt og byggmester Max foran sin forstefodte; “feeling. Stoned. beach”. Navnet var allerede valgt fra starten, det maa ha vaert navnet paa stedet restene stammer fra, hvit skrift malt paa sort bakgrunn. hehe. Det regner, stormer og lyner hver kveld, og det er tydelig at regnperioden ikke er langt unna naa. Moter noen aalreite svensker som vi er litt med, spiser lunch og spiller biljard og ser Champions League med (0 – 0 mot Barca =/ ), og naar vi endelig faar bestemt oss for aa dra videre til en oy som heter Bu Bu Island som knapt har 700 boende der og sikkert NULL turister, saa stormer det vaerre en noen gang og sola er ikke aa skimte. Saa vi har lagt om planen, og imorra (25.04) tar vi buss tilbake til Bangkok og buss videre derfra til noen oyer som ligger heeeelt ved grensen til Cambodia, og haaper at vaeret er veldig mye varmere og finere der. So long

 

Thailand!

Skal skrive litt mer om hva vi har gjort for vi kom til Ao Nang, der vi er naa, men skal vise noen bilder forst Litt tilfeldig rekkefolge, men det skal vaere bildetekst hvis man holder over bildet. nyt!

 

Kompromisset

I Pokhara kan man punge ut skarve 550 NOK og fly tandem paragliding! Hur fett som helst, det MAA bare proves. Ikke snakk om annet. Jeg er 100% klar, men maa godsnakke Ylva litt, for hun er ikke helt med paa tanken om ikke aa ha trygg grunn under beina. Til slutt kommer hun med losningen paa det hele: Hvis jeg blir med aa ri hest, saa skal hun bli med aa fly. djeez. greit. Booker paragliding samme dagen som vi kommer ned fra Sarangkot (les forrige inlegg), og dagen etter sitter vi i en stor jeep sammen med to kinesere og tre amerikanere som ogsaa skal ut og fly, paa vei opp til Sarangkot igjen, for det er der man tar av fra. Flere av paraglidinggutta er svaere brander fra sveits eller osterrike ellerno, noen er fra nepal og de andre veit jeg ikke. Ylva blir mer og mer skeptisk ettersom vi kommer hoyere opp. Da er det like greit at hun blir plukka ut til aa fly forst. muahaha. Drar paa henne en liten rod sykkelhjelm, strapper fast utstyret, sjekker glidern, loper mot kanten og plutselig er det ikke mer bakke under beina og hun svever avgaarde. Pent. Det er to typer flygning man kan melde seg paa, vanlig flying i 30-40 min, og Acrobatic flying, 10 – 15 min med luftakrobatikk. Jeg ble bare nodt til aa velge Acrobatic, kunne ikke annet, har jo bare en sjans til aa teste ut det her. Jeg er sistemann som skal i ilden, en etter en flyr kineserne og amerikanerne, og til slutt staar jeg der med min flyver, en nepaleser som har holdt paa i 12 aar og snakker med en saa beroligende stemme at jeg er roligere enn etter tre timers massasje. Blir strappa fast jeg og, sjekker skjermen, saa er det bare aa lope mot kanten, ikke hoppe, bare lope, og plutselig loper jeg bare i lufta. saa faar jeg satt meg litt tilbake og det er litt som aa sitte i en lenestol, bare at stua er himmelen. Svever litt bortover for vi finner en luftstrom og stiger rett til vaers. Oppover og oppover, vi er ca 12 skjermer i lufta som sirkler rundt hverandre. Plutselig er jeg og flyvern min paa toppen, Sarangkot er langt under fottene mine, vi er ca 2000m over havet, 600 meter over bakken under oss. Svever rolig og behagelig bortover, knipser noen bilder, tror typen min glemmer litt at jeg har meldt meg paa Acrobatic, men saa baerer det bortover mot innsjoen, og det er der det skjer. I den samme rolige stemmen forteller innstruktoren at jeg skal lene meg over mot hoyre med ham. Vi begynner aa snurre rolig rundt. Saa fortere og fortere, for han spor om jeg er klar for “some acrobatics”, javisst det er jeg, OK, og plutselig spinner vi noe innigranskavven rundt og vi er midt i den mest sinnsyke spiralen rett ned mot vannet, ligger helt loddrett og ser sjoen komme naermere og naermere. Det er den mest ekstreme berg og dalbanen jeg har vaert med paa noen gang. Jeg kan ikke annet enn aa rope YEaaaaaheeeaehahhha, det er saa ekstreme G-krefter som drar i meg og det er bare saa utrolig fett, blir barre snurra rundt som en liten ball. Plutselig stopper han rotasjonen og vi seiler bare rolig videre. shiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiit. Foles ut som kroppen henger igjen et par hundre meter hoyere opp i lufta, kjeften er blaast helt torr og jeg vil bare gjore det en gang til. vi duver litt opp og ned for vi lander perfekt i en opptegna sirkel paa bakken. Mor i knaerna og hoy paa adrenalin staar jeg bare maallos og gaper. Beste kicket jeg har faatt paa lenge, faar lyst til aa dra rett opp i lufta igjen og spinne ned. (tror man skal kunne soke paa “paragliding sat” paa youtube og finne en video at stuntet han gjorde). Viser seg at Ylva ogsaa har gjort det, hun sitter bare bli og glad og koser seg i sola, jeg er proppfull av engeri og kan ikke staa stille for fem flate ore. Diiiigg!!!! Anbefales paa det sterkeste.

 

Dagen etter er det hesteridning, Ylva har bakfylla fra helvete og jeg er fin og fresh, blir leid gjennom byen paa hesteryggen og foler meg bare helt dust der alle hippiene traver forbi og ser paa oss som vi var fra maanen.

 

Naa har vi gjort det meste man kan gjore her i Pokhara, saa har ikke aning om hva vi skal finne paa naa. Deilig.

Pokhara

Da har vi klart aa komme oss fra Kathmandu og til Pokhara, Nepals nest storste by. Har vaert her en uke naa og har jammen klart aa faa klemt inn en hel haug med aktiviteter! Bussturen hit var et stykke kunst i overlevelse i seg selv, satt og humpa i 7 timer for vi endelig var fremme, og da kasta 35 gutter seg over oss og ville vi skulle bo paa akkurat deres hotell. Var akkurat som en haug loshunder rundt et stykke kjott. Kom oss til slutt inn mot det som er turistdelen av pokhara, Lakeside. Det er en lang stripe med hoteller, barer, restauranter og sjapper som gaar langsmed en halvstor innsjo omkransa av skogkledte fjell. Paa en klar dag skal man kunne see Himalayafjellene, men er alltid skyer i horisonten naar man kikker fra her nede i dalen. Hotel er dritbillig her ogsaa, betaler 300 rupee for en natt, dvs ca 30 NOK. hehe, helt ok!

 

World Peace Pagoda

Vi har lest i the allmighty Lonely Planet boka at man kan knate opp til The World Peace Pagoda, et stort buddhist landemerke som ligger paa toppen av det ene fjellet paa andre siden av sjoen. Saa da var det bare aa dra paa seg turskoa og traske ivei, rundt Devi’s falls, langs rismarker og aakrer og opp i skauen. Var ikke snakk om noen sondagstur her, speeda forbi minst seks grupper med folk som var paa vei opp og jeg var saa rod i trynet og mo i knaerna da vi kom opp at jeg trodde jeg aldti ville klare aa komme meg ned igjen. I skogen var det varmt og fuktig saa var ikke saa rart kanskje. Tok vel en to timer tilsammen kanskje, og det var egentlig ganske bra jobba.  Begynte saa klart aa regne og tordne da vi kom opp, saa vi ble sittende ute paa ei bittelita cafe og hurte og kose oss i en time. Naar man horer tordenet her forstaar man virkelig hvorfor det heter at torden “ruller”. Braker varer saa mye lenger enn man er vant til, du horer virkelig hvordan det ruller mellom fjelltoppene. Tok bare et brokdel av et sekund aa komme seg ned igjen da regnet endelig hadde stoppa, og vi tok en annen vei mot byen og fikk gaa over en hengebro. hatt lyst til det siden jeg var liten kid og leste roverhistorier, og det var nesten like spennende som man leser i bokene. Raawr.

 

Kaptein Ohlson

Har planlagt en tur til Sarangkot, en utkikkspost som visstnok har fantastisk utsikt mot Himalayafjellene, men det er bare skyer og drit i horisonten hele tida, saa utsetter det en dag til. Sola staar heldigvis over dalen saa vi leier oss en baat og er utpaa meste av dagen. Det var saa digg i sola saa jeg maatte nesten legge meg nedpaa litt, saa Ylva fikk slave baaten aleine utover dammen. Rodde inn til land og gikk paa opdagelsestokt i skogen mens ylva laa aa sola, fant et litta hus og en mysig lagune, og et svaert tre det gikk an aa hoppe rett i sjoen fra. var 10m tipper jeg, litt droyt siden vi ikke visste hvor dypt det var, saa skippa det. Begynte aa blaase opp litt saa det var dags aa komme seg innover igjen, og naa var det min tur til aa vaere kaptein. satt bakerst i skuta og rodde sikksakk til Ylva ble gronn av irritasjon, maatte hale oss i land og faa bestilt en lemon soda saa hun fikk roa nervene litt. haha. Da vi hadde sitti der lenge nok skrudde de James Blunt paa full styrke, de spillern over alt her, crap, saa da var det alle man til aarene og ro sin vei igjen. Rundt 17.00 hver dag blir det overskya og regn, vaeret er veldig forutsigbart her, saa naa rodde vi i land for godt og pakka ned sjoroverflagget.

 

Sarangkot

Naa var det nok, Ylva hadde bestemt seg. Vi drar. Pakka en grei liten backpack og leide to sykler og begynte turen mot Pokhara. I LP staar det at det er 2 km inn mot Pokhara by, 2km nord og saa 6 km klatring opp fjellet for man er fremme ved Sarangkot. Hores ut som grei skuring, men etter 2 km er det bom stopp. Det er en uke til valget her i Nepal og alle kommunistgutta (maoistene) har bestemt seg for aa dra paa sykkeltur sammen. Durer motorsykler forbi og folk vifter meg flagg og roper, tar minst 10 min for alle har kjort forbi og trafikken kan starte igjen. Som en liten tilleggsinformasjon kan jeg jo si at jeg leste i avisa et par dager senere at et par maoister og noen fra et annet parti hadde turna sammen paa busstasjonen her i Pakhora og en var blitt knivstikki og to slaatt ned. Det har visstnok ogsaa vaert bomber noen andre steder i landet. Vi har ikke merket noe saerlig til dette, saa alle foreldre som leser kan hoste opp kaffen de satt i halsen og ta det med ro. Etter ytterligere 2km var det dags aa ta fatt paa stigningen, men etter 100m var det stopp igjen. Det var ikke sjans aa sykle opp her, alt for bratt og alt for varmt. Hakke nubbesjans, saa vi maa gaa, det blir syklene som faar en luxustur opp og vi som maa dytte og dra. Langs veien er det hauger med smaa barn som synes det er utrolig spennende med utlendinger, staar paa pedalene paa sykkelen og vi maa dytte dem oppover i tillegg. hehe. Jeg er helt dyngsur av svette, hele ryggen er svommebasseng og det renner nedover raevva og beina. Sure sokker. Trynet er rodere enn et Cola reklameskilt. Dod over han som skrev guiden i LP, maa ha vaert tredobbel vinner i Tour de France ellerno. Bruker til slutt ca fire timer opp, har pen utsikt over Pokhara og en hel gjeng som driver med Paragliding. Naar vi endelig har funnet et OK hotel er jeg helt dod, maatte avslutte med 20 min klatring opp stentrapper. Kondisen er ikke helt paa plass gitt. Foler meg litt som fattern der han klatra opp til Muren i Kina en gang i tida. Spiser litt lunch og shopper inn litt godis, paa tide aa faa en dusj og ligge paa senga og slakken. klokka er vel rundt halv fem da showet begynner for fullt. Vi har vindu ut mot dalen og Pokhara, og naa ruller det inn noen helt ekstreme, svarte skyer. Plutselig staar haggelet i vindusruta med en styrke som neste knuser ruta, og like etter starter lynet. Det staar til alle retninger. Noen ganger lyser det bare opp bak fjellene, andre ganger spriker ett lyun i fem forskjellige retninger horisontalt over himmelen. Skyene blir farga blodrode og lilla, teater for gudene. Med ett smeller det. Loddrett et par hundre meterrett utenfor vinduet, og rett ned i dalen under oss. Ett lyn som strekker seg hele veien ned og flerrer himmelene. Vinduene rister av tordenet. Vi sitter paa 1500 meters hoyde og kjevene vaare har gaatt helt av hengslene. Sitter bare aa maaper. Tordenet ruller over oss som hoy sjo mot klippene. Jeg blir nodt til aa gaa ut og kjenne paa kreftene, sprinter opp paa taket og blir slaatt i skallen av regn, haggel og vind. Bak Himalayafjellene er det et sabla liv, ser ut som lynet er ute etter noen og slaar ned non-stop. Over meg sprer lynet seg som edderkoppben som krabber over himmelen. Regner vertikalt. Plutselig lyser det opp bak meg. Hvitt. Sola. I den ene enden av himmelen er det kol svart, kun opplyst av lynet, der stormen har vaert titter sola frem igjen. Faar lokka Ylva opp ogsaa og vi blir staaende og gape litt sammen. Vilt. Etter stormen sovner jeg og sover 10 timer til neste morra.

 

Clear blue sky

Halv seks. Soloppgang. Sparker ylva litt i sida saa hun skal komme seg opp, for en gangs skyld er det jeg som en lys vaaken og klar til dyst. Na SKAL jeg se de fjellene. Sprinter opp til utkikksposten, 1600 m over havet (Pokhara ligger paa 800 m), himmelen er helt klar. Holder pusten idet jeg kommer over kanten. WHoa. Der staar hele rekka, i all sin prakt. Annapurna Himalaya. Sola holder saa vidt paa aa staa opp bak det ytterste fjellet. Vi er de forste som er der. Sitter bare aa stirrer. Forst er jeg nesten litt skuffa, trodde de skulle vaere storre, men etterhvert som sola stiger og kaster glans staar de der, hoye og majestetiske. Midt imot oss har vi Macchapucche, Fish Tail Mountain, paa 7000 meter. shit, hoyt. Det er omgitt av Annapurna-fjellene paa baade venstre og hoyre side, og de rager til over 8000m. Sitter og kikker i halvannen time og nyter soloppgangen, rett og slett fantastisk. Faar til slutt sliti oss los fra fjellene, passer paa at de er godt brent inn paa netthinna og kameraet, for vi motvillig snur ryggen til og tusler. Etter frokost er det paa tide aa komme seg tilbake til sivilisasjonen. Sykkelen til ylva er litt crap, bremsene funker ikke helt og ene pedalen detter nesten av, saa hun tar det litt piano. Etter hvert har jeg ikke ork til aa ta det med ro i bakkene, slipper opp for fullt og dundrer nedover fjellsida som en los kanon paa dekk og lander i baann paa rekordtid etter aa ha sust i hundreoghelvete. Kribla godt i magen i svingene, haapa bremsene skulle holde, og det gjorde de heldigvis. Tok til slutt en time fra vi gikk fra hotellet og til vi var nede, urettferdig kjapt i forhold til hvor lang tid et tok aa komme seg opp. Men du som det var verdt det.